Hopp til innhold

Internasjonal overvåking av sametingsvalget

26 internasjonale valgobservatører kommer til Norge for å overvåke sametings- og stortingsvalget.

Møte hos Den norske Helsingforskomitè.

Illustrasjonsbilde. På bildet er Bjørn Engesland , Aili Keskitalo, Dmitri Berezhkov.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Demokratiske valg er under press fra krefter utenfra som vil påvirke. Regjeringens beslutning om å kreve manuell telling av alle stemmene i stortingsvalget viser at Norge også må være på vakt, sier generalsekretær Bjørn Engesland i Den norske Helsingforskomité.

Bjørn Engesland.

Generalsekretær Bjørn Engesland i Den norske Helsingforskomité.

Foto: Mette Ballovara / NRK

De internasjonale observatørene dekker både stortingsvalget og sametingsvalget og besøker 13 kommuner: Arendal, Austevoll, Bergen, Drammen, Bærum, Oslo, Hattfjelldal, Mosjøen, Bodø, Porsanger, Kirkenes og Karasjok og Alta.

Datasikkerhet

Helsingforskomiteen inviterer internasjonale eksperter for å se til at alt går riktig for seg på valgdagen. De fleste observatørene som kommer fra tidligere sovjetrepublikker følger stemmegivning og opptelling fra Kirkenes i nord til Arendal i sør.

– Jeg tror ikke vi vil komme over ulovlige metoder for å påvirke valgresultatet men datasikkerhet blir et viktig tema for valgobservasjonen, sier Olga Kotsjuruba fra Ukraina. Hun er med i den internasjonale delegasjonen fra i alt ti land.

Valgurne

Det er viktig at både sametings- og stortingsvalget går rett for seg.

Foto: NRK

Marina Tsjufarina fra Russland mener det er interessant å observere valg i et land som er rangert på topp på demokratiindeksen:

– Jeg vil være spesielt oppmerksom på selve stemmegivningen og hva som gjøres for å unngå forfalskninger, sier Tsjufarina.

Fjerde gang

Det er fjerde gang internasjonale observatører deltar med et kritisk blikk på hvordan valg gjennomføres i Norge. Ordningen støttes økonomisk av Utenriksdepartementet.

Alle observatørene er valgt ut på bakgrunn av erfaring og innsats for demokratiet i egne hjemland.

Kritikk fra observatører i 2005-valget førte til lovendring og krav om at alle må vise legitimasjon når de skal stemme. Etter 2013-valget ble fristen for å telle forhåndsstemmer forlenget, etter at observatører påpekte lang reisevei blant annet i Finnmark.

– Selv om det aller meste går riktig for seg i norske valg, så viser erfaringene at internasjonale observatører gir oss en nyttig korreks, sier Engesland. Han presenterer konklusjonene fra valgobservasjonen dagen etter valget, den 12. september.

Valgobservatørene er valgt ut av European Platform for Democratic Elections (EPDE), som jobber for å styrke nasjonal overvåkning av valg i Øst-Europa gjennom valgobservasjon og erfaringsutveksling. Helsingforskomiteen er medlem av EPDE.

Korte nyheter

  • Urfolk saksøker media-giganter

    To urfolk i USA saksøker flere sosale medie-foretak som Facebook, Snapchat, TikTok og Google. Årsaken er at urfolksorganisasjonene mener medie-foretakene bidrar til å øke selvmordstallene blant urfolks ungdommer, skriver SVT Sápmi.

    – Urfolksungdom er spesielt sårbare for disse foretakene sine avhengighetskapende algoritmer med tanke på de historiske selvmordstallene og psykiske problem som finnes blant tenåringer i hele Indian Country, sier Lonna Jackson-Street, ordfører for Spirit Lake Tribe i North Dakota.

    I fjor saksøkte 42 amerikanske delstater Meta, som eier Facebook og Instagram, for å skade unge menneskers psykiske helse. Nå gjør to urfolk i USA det samme.

    Flere av foretakene har til AP forsvart seg mot anklagelsene.

    – Å gi unge mennesker en sikrere og nyttigere opplevelse har alltid vært kjernen i vårt arbeid. I samarbeid med eksperter på ungdommer, psykisk helse og foreldreskap har vi skapt tjenester og policyer for å gi unge mennesker alderstilpassede opplevelser og foreldre robuste kontroller, sier Googles talsperson José Castañeda.

    En dame holder en mobiltelefon i hendene
    Foto: Petter Strøm / NRK
  • Simon Issát Marainen kultuvrebaalhkam åadtjoeh

    «Gunborg och Sten Rosenströms för norrländskt kulturstöd» nænnoestamme Simon Issát Marainen lea akte dejstie mij kultuvrebaalhkam dan jaepien åadtje, SVT Sápmi tjaala. Marainen jïh dïhte mubpien ålma mij baalhkam åadtje, Pär Hansson, gåabpatjahkh 25 000 kråvnah åadtjoejægan.

    Simon Issát Marainen – Iežáhuvvon áiggit
    Foto: Mads Suhr Pettersen / Sámi musihkkafestivála
  • Sámi Netflix-filbma logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas

    Les på norsk.

    Sámi Netflix-filbma «Suoládeapmi» lea moatti beaivvis šaddan áiggiid buoremus lihkostuvvan gávppálaš sámi filbma.

    Filbma lea logi buoremusaid filmmaid searvvis 71 riikkas, earret eará USA:s, Kanádas, Stuorra-Británnias, Norggas ja Ruoŧas.

    Dan dieđiha filbmadahkki Elle Márjá Eira iežas Facebook-siiddus.

    Filmmas lea sáhka Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasis, ja almmuhuvvui riikkaidgaskasaččat bearjadaga.

    Sápmelaš filbmabargit ja sin lagamuččat ledje vuosttažat, geat besse oaidnit vuosttaš guhkes sámi Netflix-filmma.

    Risten-Alida Siri Skum spiller den unge Elsa i filmen "Suoládeapmi - Stöld"
    Foto: Carl-Johan Utsi / Netflix