Hopp til innhold

Innrømmer delvis skyld i parabolsvindel

Siktede innrømmer delvis skyld i svindelsaken, opplyser advokat.

Parabol

Øst-Finnmark politidistrikt har siktet tre personer fra Karasjok for parabolsvindel. Nå innrømmer en av disse delvis skyld.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

– Siktede har vært helt i amatørnivå, da han skal ha forsynt andre ulovlig parabol-løsning. Dette har ikke vært noe butikk for ham.

Det sier advokat Trond Biti til Ávvir-avis. Klienten hans er derimot anklaget for å ha forsynt gratis TV-kanaler til så mange som 30 husstander.

– Det er også tekniske sider av saken, som klienten min ikke kan belastes, sier Biti til Ávvir. Han vil ikke vil gi flere detaljer rundt dette.

De siktede skal ha opprettet servere som har distribuert dekrypteringssignaler for TV-dekodere til 30 husstander.

Først ble to menn fra Karasjok siktet av politiet for å ha gitt andre ulovlig tilgang til Canal Digital og Viasats TV-kanaler.

Øst-Finnmark politidistrikt startet etterforskningen av saken i mars. Under etterforskningen tok politiet siktelse mot en tredje person.

Les også: To personer siktet for paraboljuks

– Siktede vil nok bli dømt, men spørsmålet er hvor grov overtredelse dette er, sier Biti til Ávvir.

– Parabolselskapene taper mye penger på svindel

– Det er vanskelig å si hvor stort omfanget av parabolsvindelen er i de nordiske landene, men det er såpass stort at vi ikke kan godta det, har direktør David Würgler i Stop Nordic Content Protection tidligere uttalt til NRK.

Han forklarer at de taper utrolig mye penger til svindel.

Det beste eksempelet er en sak i Sverige der en mann ble dømt for parabolsvindel og ble dømt til å betale 37 millioner svenske kroner i erstatning til parabolselskapene, opplyste Würgler.

Les også: – Bransjen taper store millionbeløp

Stop Nordic Content Protection arbeider for leverandører av TV-signaler for å spore opp og avdekke ulovlig deling og videresalg av abonnementer.

– Hvis Canal Digital og Viasat, som leverer disse tjeneste, ikke får betalt. Da vil de ikke ha råd til å levere så gode tjenester lenger, sa Würgler.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK