Innrømmer delvis skyld i parabolsvindel

Siktede innrømmer delvis skyld i svindelsaken, opplyser advokat.

Parabol

Øst-Finnmark politidistrikt har siktet tre personer fra Karasjok for parabolsvindel. Nå innrømmer en av disse delvis skyld.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

– Siktede har vært helt i amatørnivå, da han skal ha forsynt andre ulovlig parabol-løsning. Dette har ikke vært noe butikk for ham.

Det sier advokat Trond Biti til Ávvir-avis. Klienten hans er derimot anklaget for å ha forsynt gratis TV-kanaler til så mange som 30 husstander.

– Det er også tekniske sider av saken, som klienten min ikke kan belastes, sier Biti til Ávvir. Han vil ikke vil gi flere detaljer rundt dette.

De siktede skal ha opprettet servere som har distribuert dekrypteringssignaler for TV-dekodere til 30 husstander.

Først ble to menn fra Karasjok siktet av politiet for å ha gitt andre ulovlig tilgang til Canal Digital og Viasats TV-kanaler.

Øst-Finnmark politidistrikt startet etterforskningen av saken i mars. Under etterforskningen tok politiet siktelse mot en tredje person.

Les også: To personer siktet for paraboljuks

– Siktede vil nok bli dømt, men spørsmålet er hvor grov overtredelse dette er, sier Biti til Ávvir.

– Parabolselskapene taper mye penger på svindel

– Det er vanskelig å si hvor stort omfanget av parabolsvindelen er i de nordiske landene, men det er såpass stort at vi ikke kan godta det, har direktør David Würgler i Stop Nordic Content Protection tidligere uttalt til NRK.

Han forklarer at de taper utrolig mye penger til svindel.

Det beste eksempelet er en sak i Sverige der en mann ble dømt for parabolsvindel og ble dømt til å betale 37 millioner svenske kroner i erstatning til parabolselskapene, opplyste Würgler.

Les også: – Bransjen taper store millionbeløp

Stop Nordic Content Protection arbeider for leverandører av TV-signaler for å spore opp og avdekke ulovlig deling og videresalg av abonnementer.

– Hvis Canal Digital og Viasat, som leverer disse tjeneste, ikke får betalt. Da vil de ikke ha råd til å levere så gode tjenester lenger, sa Würgler.

Korte nyheter

  • Eanet ruoššaluossa go luossa

    – Deanu luosa boahtteáigi lea áitojuvvon, ja das ferte leat fuolas, dadjá Deanu gieldda sátnejođiheaddji Helga Pedersen.

    Diibmá registrerejuvvojedje Deanus eanet ruoššaluosat go luosat, čállá iFinnmárk-áviisa. Pedersen lea máŋga doaimma buktán ovdan das mo sáhttá Deanu luosa gádjut.

    – Ii leat eahpádusge, mii fertet juoidá duođaid garra doaimmaid dahkat gádjun dihte luosa, dadjá son.

    Helga Pedersen Arbeiderpartiet
    Foto: Maret Biret Sara Oskal / Maret Biret Sara Oskal
  • Ložžejit karantenanjuolggadusaid

    Norgga dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta lea mearridan heaittihit vehážiid mielde dálá karantenanjuolggadusaid mat gusket olbmuid geat riikii bohtet, nu mo Álbmotdearvvašvuođainstituhta lea ávžžuhan, čállá departemeanta preassadieđáhusas.

    Dát boahtá fápmui otne gaskaija áigge.

    – Álbmotdearvvašvuođainstituhtas oaivvildit ahte leat nu unnán mátkkošteaddjit geain ii leat koronaduođaštus, ahte dat ii váikkut nu olu njoammundillái, ja danne lea áigi rievdadit karantenanjuolggadusaid, dadjá dearvvašvuođaministtar Ingvild Kjerkol.

    Ingvild Kjerkol (Ap)
    Foto: Trond Stenersen
  • Sihtin siettosvuodav boarkkit

    Filmma råhtsatjime birra vuostasj bále vijmak vuoseduváj gáktsa jage maŋŋela gå filmmitjit álggin. Filmma «The Silence in Sápmi», sámegiellaj jårggåluvvam «Siettosvuohta Sámeednamin», la dokumentárra histåvråjn guovtes nissuna birra gudi vuornnoba siettosvuodaj nihteduvvat. Dåjmadiddje l Liselotte Wajstedt, ja Ida Kristin Labba Persson ja Marion Anne Mienna Rimpi guovtes libá oajvveulmutja filmman.

    – Uddni l buorre biejvve, javlaj Marion Anne Mienna Rimpi Divtasvuonas Hábmerin gå filmma vuostasj bále lij vuoseduvvam.

    Dánna dárogiellaj lågå/Les på norsk her.