Hopp til innhold

Inngikk en historisk avtale

2000 gjenstander skal nå tilbakeføres til samiske museer, men de samiske museene har ikke ressurser nok til å ta imot alle gjenstandene.

Museumsavtale

Avtalen ble inngått i Sametings-bygget i Karasjok. Fra venstre: Olav Araas, Leif Bareli, Øivind Fuglerud og Egil Olli.

Foto: Piera Balto / NRK Sápmi

I dag underskrev Sametinget, Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum en tilbakeføringsavtale for samiske gjenstander. Avtalen omhandler 2000 samiske gjenstander som skal tilbakeføres til de seks museene under Sametingets forvaltning.

Underskrev avtale

I dag underskrev Norsk Folkemuseum, Kulturhistorisk museum og Sametinget en historisk tilbakeføringsavtale. Fra venstre: Leif Bareli, Øivind Fuglerud, Olav Araas og Egil Olli.

Foto: Piera Balto / NRK Sápmi

Norsk Folkemuseum kjøpte sin første samiske gjenstand, en pulk med kjøreutstyr, noen måneder etter stiftelsen i 1894. Siden da har samlingen vokst, og i dag omfatter det ca. 4300 gjenstander, ifølge Norsk Folkemuseum.

Museumsleder: – De fineste samiske gjenstandene er ikke i samenes eie

Karen Elle Gaup

Museumsleder Karen Elle Gaup sier det blir spennende å se hva slags gjenstander som blir tilbakeført til samiske museer.

Foto: NSR

– Det er med stor ydmykhet vi nå vil ta imot våre felles arvegjenstander, sier Karen Ellen Gaup, museumsleder ved RiddoDuottarMuseum.

Gaup sier at de nå skal se om hvilke muligheter de har til å ta imot gjenstandene som nå skal tilbakeføres. Hun nevner at de skal gå igjennom magasinene og eksisterende utstillinger, for å se om det er plass til nye gjenstander.

Museumsleder Gaup er glad for avtalen som inngås i dag, men er samtidig spent på resultatet.

– De fineste samiske museumsgjenstandene er ikke i samenes eie. Derfor blir det spennende å se hvilke gjenstander vi nå får tilbakeført til de samiske museene. Det er jo der de hører hjemme, sier Gaup.

Olli: – Vet ikke når tilbakeførsel er mulig

Egil Olli

– Opp til norske myndigheter å bevilge penger til dette arbeidet, mener sametingspresident Egil Olli.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Arbeidet med tilbakeføringa forventes pågå mellom 2013 og 2016. Olli forteller at en tilbakeførsel av samiske gjenstander har lenge vært planlagt, men mangel på ressurser har forsinker arbeidet. Olli kan ikke si noe om når samiske gjenstander kan komme hjem til Sápmi.

– Å ta imot slik kulturarv er et stort ansvar. Derfor må vi se hvilke ressurser vi har tilgjengelige i de samiske museene, og først da kan vi si noe om når en tilbakeførsel er mulig, sier sametingspresident Egil Olli.

Olli sier at denne tilbakeføringsprosessen er tidkrevende og kostbar.

– Og slik det er i dag har ikke samiske museer nok ressurser til å ta i mot alle gjenstandene. Nå er det opp til norske myndigheter å bevilge midler til dette arbeidet, sier Olli.

Olli nevner at det blant annet er behov for en oppgradering av magasiner og utstillingsfasiliteter ved de samiske museene.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK