Hopp til innhold

Hyttene ved Altevann står fortsatt

Bardu kommunen vil bøtelegge Saarivuoma sameby, etter at rivingsfristen for hyttene passerte 1. april. Men Fylkesmannen har utsatt saken.

Altevann konflikt

De svenske reineierne i Saarivuoma sameby, har bygget syv hytter uten tillatelse innenfor et regulert område.

Foto: Arild Moe / NRK


Bardu kommune og Saarivuoma sameby har siden 2007 vært i strid om syv hytter som de svenske reineierne har bygget ved Altevann i Bardu kommune.

Bardu kommune har ved flere anledninger krevd at hyttene skal fjernes. I november i fjor fremla kommunen et endelig krav om hyttene skal rives innen 1. april 2011.

1000 kroners døgnmulkt

Svenske reindriftssamer

- Vi har bygget uthus, ikke gjeterhytter, sa reineier Per Anders Nutti fra Saarivuoma sameby om hyttene i 2007.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

I rivingspålegget fra Bardu kommune, heter det at hver enkelt hytteeier vil bøtelegges med døgnmulkter på 1000 kroner, om ikke hyttene er fjernet når den satte fristen er utløpt.

Vi skriver i dag 7. april, alle syv hyttene står fortsatt urørte ved Altevann.

Nå ønsker Bardu kommune å begynne å bøtelegge Saarivuoma sameby med døgnmulkter, da svenskene ikke har overholdt rivingspålegget.

Leverte 149 siders anke

I slutten av forrige måned, like før fristen for riving utløp, leverte Saarivumoa sameby en 149 siders anke på rivingspålegget.

I klagen hevder de blant annet at det foreligger flere saksbehandlingsfeil, samt at Bardu kommune ikke har villet avholde møte med reindriften slik det er bedt om.

Per-Anders Nutti

Per-Anders Nutti og Saarivuoma sameby, har vært i konflikt med Bardu kommune siden reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige utløp i 2005.

Foto: Arild Moe / NRK

I tillegg opprettholder de påstanden om at hyttene er driftsbygninger i reindriften, og derfor er unntatt fra plan- og bygningsloven.

Lappekodicillen fra 1750

Reineier ved Saarivuoma sameby Per Anders Nutti, har tidligere hevdet at reineierne fra Sarivuoma er i sin fulle rett til å bygge i området, og henvist til Lappekodicillen og en høyesterettsdom.

–Vi følger dagens lov, for Lappekodicillen fra 1750 er aldri blitt oppsagt, verken av Norge eller Sverige. Det er jo som så at den loven gjelder i dag.

– I tillegg har vi en høyesterettsdom fra 1968, og den er i høyeste grad levende, sa Per Anders Nutti til NRK i 2007.

Fylkesmannen har utsatt saken

Jan-Peder Andreassen

Jan-Peder Andreassen hos Fylkesmannen har utsatt rivingspålegget.

Foto: Fylkesmannen i Troms

Fylkesmannen i Troms har foreløpig stanset Bardu kommunes planlagte bøtelegging av de svenske reineierne, forteller avdelingsdirektør Jan-Peder Andreassen:

– Vi har nå utsatt iverksettingen av kommunens rivingspålegg av disse hyttene, i påvente av at kommunen skal få lov å kommentere en del forhold som klager har tatt opp i brev til oss, sier Jan-Peder Andreassen til NRK.

Det har ikke lyktes NRK å få en kommentar til saken fra Saarivuoma sameby.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK