Hopp til innhold

Trofast selger - smakebit av samisk kultur

Like sikkert som sommeren, er Ole Eira hvert år på plass på torget.

Ole Eira selger hver sommer samiske varer til turister

TROFAST SELGER: Ole Eira selger samiske varer på Stortorget i Tromsø.

Foto: Maien Gaup Sandberg / NRK

Ole Eira kommer år etter år tilbake til samme plass for å selge samiske varer til turister fra hele verden, nemlig Stortorget i Tromsø.

Hvor mye han selger varierer fra år til år, og kommer an på hvor mange mennesker det er på torget.

– Det er aldri sånn at det ikke finnes noen turister, det kommer jo turister hvert år, året rundt.

Jobber med turisme året rundt

Turister kjøper mest suvenirer

Turister kjøper oftest suvenirer. Det er et fint minne, lett å ta med seg i kofferten, og er en fin reisegave.

Foto: Maien Gaup Sandberg / NRK

Han har lang erfaring med å selge til turister, og har vært rundt på forskjellige plasser for å selge. I Norge har han til og med vært så langt sør som Kristiansand.

På vinteren selger han ikke varer på torget, men tilbyr blant annet sledeturer med rein for turistene.

– Her på torget er jeg ikke mer enn noen uker i løpet av sommeren. På vinteren gjør jeg andre ting, slik som å ta turistene med på en tur med rein.

Kunder fra både fjern og nær

Turister kjøper Suvenirer, lokale kjøper bruksvarer

Selger ikke bare til turister, men lokalbefolkningen er også kunder. De kjøper oftere bruksvarer enn suvenirer.

Foto: Maien Gaup Sandberg / NRK

Det er ikke bare turister som kommer innom teltet på Stortorget, også lokalbefolkningen vil ha en smakebit av samisk kultur.

– Turister kjøper som oftest suvenirer mens de lokale vil ha bruksvarer.

Når turistene kommer innom pleier de å ha spørsmål om samisk kultur. Hvor mye de kan fra før av varierer svært.

Han forteller at det ikke alltid er bare turistene som lærer noe nytt. Han har selv også opplevd litt av hvert i årenes løp, men røper ikke hva.

- Det har vært noen merkelige episoder hvis man skulle begynt å fortelle om de.

Tourist Shop-Tromsø

Tourist Shop - Tromsø. Denne turistbutikken finner du langs Storgata i Tromsø.

Foto: Maien Gaup Sandberg / NRK

Tourist Shop - Tromsø

Om man vil ha en bit av samisk kultur i Tromsø er det ikke bare én plass å finne det.

Butikken Tourist Shop - Tromsø er stappfull med forskjellige varer for turistene. Blant disse finner vi et hjørne med kun samiske varer.

Også her er kommer de lokale innom fra tid til annen. Butikkleder Bent Hansen sier at "alt selger", og fortsetter:

Lokale kjøper sko og klær

Tourist Shop - Tromsø selger oftest sko og klær til de lokale.

Foto: Maien Gaup Sandberg / NRK

– Det er lokale Tromsø-samer som kjøper sko og klær, men alt det andre, det kjøper turistene.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.