– Det er interessant å se på hvilke faktorer som beskytter samene bedre enn andre urfolk, sier professor Siv Kvernmo.
Det skriver på sine hjemmesider.
Professor Siv Kvernmo ved Universitetet i Tromsø (UiT) har analysert data om utbredelsen av rus og psykiske helseproblemer blant samiske barn og ungdommer i Nord-Norge, og sammenliknet med tilsvarende data om andre urfolk og den etnisk norske befolkningen i Nord-Norge. Resultatene er egnet til å overraske de som går rundt med fordommer om samene.
Siv Kvernmo er professor i barne- og ungdomspsykiatri ved Universitet i Tromsø – Norges arktiske universitet, og en av hovedforedragsholderne på konferansen i Tromsø.
Foto: Tor Emil Schanche / NRK– Det finnes jo en stereotypi om at samer drikker mer enn andre, men den finner vi ikke igjen i tallene. Det er isteden slik at både samisk ungdom og foreldrene deres har mindre forbruk av rusmidler enn den etnisk norske befolkningen i Nord-Norge, forteller Kvernmo.
Professor Kvernmo har også sammenliknet samene med urfolk i andre land.
– Mange internasjonale studier viser at barn og ungdom hos urfolk scorer dårligere enn majoritetsbefolkningen når det gjelder rus og psykisk helse. Men slik er det ikke i Norge. Det er unikt at samene gjennomsnittlig kommer bedre ut av slike sammenlikninger enn andre urfolk. Når det gjelder rus, kommer samene også bedre ut enn den etnisk norske befolkningen, forteller hun.
Flertallet beskytter?
Professor Kvernmo er en av foredragsholderne på Norges forskningsråds årlige konferanse om psykisk helse og rusmiddelforskning, som arrangeres i Tromsø 2. til 4. februar. Hun vil blant annet bruke foredraget til å drøfte hvilke faktorer det er som beskytter samiske barn og ungdommer bedre enn det som er tilfellet blant andre urfolk.
– Dataene viser blant annet at den samiske ungdommen i indre Finnmark – der samene utgjør flertallet – kommer bedre ut når det gjelder psykisk helse enn de etnisk norske ungdommene og samisk ungdom utenfor de samiske kjerneområdene. I Nordland hvor samer utgjør en langt mindre del av befolkningen, ser vi at samiske ungdom sliter mer enn norske jevnaldrende. Det ser altså ut til at det er en risikofaktor å vokse opp i en minoritetsposisjon, antyder Kvernmo.
Analysene hennes bygger til dels på data som ble samlet inn på 1990-tallet, men også på 2000-tallet.
– Vi vet for lite om hvordan forholdene er i dag, men det som finnes av data peker i samme retning. Vi ønsker uansett å få til en større undersøkelse i Nord-Norge, der vi kan følge en større gruppe samiske og norske barn gjennom mange år. Vi vil helst følge dem helt fra morens graviditet og langt opp i ungdomsårene, forteller Kvernmo.
