Hopp til innhold

Høgskolelektor strømmet musikk til sine Facebook-venner

Høgskolelektoren og medlemmet i kringkastingsrådet mener hun ikke gjorde noe galt da hun strømmet direkte fra Sámi Grand Prix (SGP).

Liv Inger Somby

Liv Inger Somby sier hun handlet i god tro og i beste mening da hun strømmet direkte fra Sámi Grand Prix.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– Jeg respekterer selvsagt åndsverkloven, men jeg valgte likevel å strømme små deler av årets SGP for å vise hvor flinke samiske artister vi har, sier Liv Inger Somby.

Hun er lektor og holder på å planlegge den nye bachelorutdanningen i journalistikk ved Samisk høgskole i Kautokeino med oppstart til høsten. Hun er samtidig fast medlem av Kringkastingsrådet.

Somby har denne påska strømmet på Facebook direkte både fra musikkonkurransen Sámi Grand Prix og flere konserter, som er en del av Påskefestivalen i Kautokeino. Dette har hennes Facebook-venner kunnet se helt gratis.

Direktestrøm av Sámi Grand Prix, Liv Inger Somby

På sin Facebook-profil opplyser Liv Inger Somby at hun har publisert disse sju videoene på Snapchat.

Foto: Skjermdump fra Facebook

Som høgskolelektor skal Somby blant annet lære studentene sine etikk og regler om åndsverk. Kringkastingsrådet på sin side er et rådgivende organ og «vaktbikkje» for NRK.

– Jeg har ikke på forhånd spurt artistene om lov til å strømme deres opptreden på Facebook, sier Somby.

Lehpet go duhtavaccat go steamejin?

Liv Inger Somby spurte flere av sine FB-venner om de likte at hun drev og strømmet. Flere svarer bekreftende på det og hun har fått 68 likes.

Foto: Skjermdump fra Facebook

TONO: – Dette er ulovlig

Kautokeino-mannen Håkon Isak Vars er en av dem som har strømmet Sámi Grand Prix på sosiale medier. Også han sier at han handlet i god tro.

– Jeg strømmer direkte fra konsertene fordi jeg gjerne vil at andre skal få oppleve noe av stemningen jeg selv opplever. Jeg visste ikke at dette er ulovlig, forklarer Håkon Isak Vars.

Håkon Isak Vars

– Jeg ønsker selv å se slike hendelser live og da leter jeg etter steder der folk strømmer det direkte, sier Håkon Isak Vars.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Kommunikasjonssjef Willy Martinsen i artistenes egen organisasjon TONO opplyser til NRK at de som driver med slik strømming av konserter på sosiale medier bryter lov om opphavsrett (åndsverkloven).

Willy Martinsen

Kommunikasjonssjef Willy Martinsen.

Foto: Per Otto Oppi Christiansen / Tono

– For å kunne distribuere andres åndsverk offentlig, så må det innhentes samtykke fra den som eier åndsverket. Man er pliktig til å spørre artisten, låtskriverne og arrangøren om lov, påpeker Martinsen.

Førsteamanuensis Ánde Somby ved Det juridiske fakultet i Universitetet i Tromsø er sterk og klar på prinsippene her.

– Det at folk har betalt for billetter gir ikke automatisk rett til strømme lyd og bilde fra disse arrangementene, opplyser Somby. Han er selv artist og kunstner.

Ande Somby i nyhetsstudio

Førsteamanuensis Ánde Somby.

Foto: Jørn Inge Johansen / NRK

Ol Johan Gaup som er produsent i Samisk Musikkfestival i Kautokeino, som blant annet står bak Sámi Grand Prix.

Han mener at denne saken bare viser hvor stor interesse det er rundt sang- og joikekonkurransen.

– Dette syns jeg ikke er noe stort problem. Det er bra at flere får ta del i det når de ikke har kunne komme til arrangementet, mener Gaup.

Ol Johan Gaup

Festivalprodusent Ol Johan Gaup er ikke bekymret for den ulovlige strømmingen av SGP.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Liv Inger Somby syns det er rart at NRK Sápmi nå andre dagen på rad lager sak om dette.

– Dere kan selvsagt lage sak om akkurat det dere vil. Samtidig vil jeg spørre om dette er en så stor feil at jeg må gå på kne og innrømme at jeg har gjort noe galt?

Hun svarer selv på sitt eget spørsmål:

– Det er ingen av artistene som har sagt til de 750 som var til stede under årets SGP at vi ikke skal publisere sangene deres. Jeg har fulgt etikken ved at jeg ikke har publisert hele sanger, understreker Somby.

Korte nyheter

  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK