Hopp til innhold

Historisk mange kvinner valgt inn

For første gang er nesten halvparten av representantene i kommunestyret i Kautokeino kvinner.

Video Historisk valg i Kautokeino

Nett-TV: 19 år gamle Ann-Catharina Lango (i midten med grønt tørkle) er en av ni kvinnelige representanter i det nye kommunestyret i Kautokeino. Også Hans Ole Eira (bak), Aili Keskitalo og Mikkel Isak Eira (fremst til høyre) er valgt inn. Reporter/foto/redigering: Johan Ánte Utsi.

Sist periode var det tre kvinnelige representanter i kommunestyret i Kautokeino. Nå er hele ni av 19 representanter kvinner. Det er valgresultatet, selv om samtlige av de åtte ordførerkandidatene i Kautokeino er menn.

– Positivt

Anders S. Buljo i Flyttsamelista

Anders S. Buljo i Flyttsamelista

Foto: Åse Pulk/NRK

Blant annet er tre av fem representanter i Flyttsamelista kvinner. Flyttsamelista er tradisjonelt et mannsdominert parti.

– Jeg synes det er veldig positivt. Det viser at man skal bruke stemmeretten og kummulere kvinner, slik at de også kommer inn og påvirker politikken, sier ordførerkandidat for Flyttsamelista, Anders S. Buljo.

Hva tror du har skjedd når alle ordførerkandidatene er menn, men likevel så kommer det mange kvinner inn i kommunestyret?

– Det er mulig at det har hatt innvirkning på resultatet at det ikke har vært kvinnelige toppkandidater. Det ser ut som om det har vært en bevissthet rundt det å få inn kvinner, sier Buljo, som også er veldig fornøyd med at hele ni av 19 representanter i kommunestyret er kvinner.

– Jeg synes det er veldig bra at kvinner kommer inn og setter preg på kommunepolitikken.

– Kvinner endelig akseptert

Berit Anne Oskal Kemi

Berit Anne Oskal Kemi

Foto: Laura Kotavuopio / NRK

Berit Anne Oskal Kemi er en av de tre kvinnelige representanter for Flyttsamelista som er kommet inn i kommunestyret. Hun sto på 13. plass på lista, men er likevel en av fem representanter som ble valgt inn. Siste periode har hun vært vararepresentant til kommunestyret.

– Jeg hadde ikke trodd det, men det er veldig morsomt at jeg nå er fast representant. Folk har vist tillit til meg, slik må jeg tenke, siden de har kummulert meg.

Hva tenker du om at tre av fem representanter i Flyttsamelista er kvinner?

– Det har skjedd en endring når så mange kvinner nå er valgt inn. For en tid tilbake ble ikke kvinner valgt inn, selv om de sto som kandidater på lista. Og det er bra og det virker som reindriftskvinner nå er akseptert og at folk har tillit til at også de kan gjøre en bra jobb. Det ser også ut som om folk nå innser at man trenger begge kjønn i politikken.

Unge kvinner valgt inn

Oskal Kemi er også fornøyd med at mange unge er valgt inn i kommunestyret. Blant annet er 19 år gamle Ann-Catharina Lango fra Venstre valgt inn og 22 år gamle Susanne Vars Buljo fra Samefolkets parti valgt inn.

– Det er bra at det både er unge og litt eldre politikere representert i kommunestyret. Også i vårt parti er det valgt inn litt yngre representanter, noe jeg er glad for.

Tror du det påvirker politikken at så mange kvinner er valgt inn i kommunestyret?

– Det kan hende at flere sider av de forskjellige sakene blir diskutert når det er flere kvinner med i politikken. Det kan hende at man ser en sak fra flere perspektiver når det både er kvinner og menn og folk i ulike aldre med i politikken.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.