Hopp til innhold

Historisk avtale underskrevet

Ny samarbeidsavtale mellom Sametinget og Statskog, skal gi Sametinget mer innflytelse på arealdisponeringen i framtiden.

Egil Olli og Marit Arnstad
Foto: Statskog

Sametingspresident Egil Olli og styreleder Marit Arnstad i Statskog SF, skrev i dag historie når de signerte en samarbeidsavtale mellom Sametinget og Statskog.

– Vi har de siste årene utviklet en god dialog med Sametinget, og synes det er både riktig og viktig å formalisere den gode dialogen gjennom en forpliktende samarbeidsavtale, sier styreleder Marit Arnstad i Statskog SF.

Formålet med samarbeidsavtalen er å etablere forutsigbare rammer for kontakt mellom Statskog SF og Sametinget, skriver Sametinget på sin hjemmeside.

– Vi er veldig fornøyde

Sametingspresident Egil Olli er også fornøyd med å ha jobbet fram en samarbeidsavtale.

– Statskog disponerer grunn i store deler av det tradisjonelle samiske området utenfor Finnmark, og er derfor en svært viktig aktør for samiske interesser å ha en god dialog med. Nå formaliserer vi dialogen gjennom en forpliktende avtale.

Vil Sametinget få mer innflytelse?

– Det er klart. Nå har vi formalisert hvordan prosedyrene skal være i forkant av større utbygginger, som vindmølleparker, mineralutvinning, og lignende. Nå vil Sametinget være tidlig på banen i samtaler og konsultasjoner med Statskog, og det er vi veldig fornøyd med, sier Egil Olli til NRK.

Styrker samisk innflytelse

Avtalen innebærer kjøreregler for hvordan Statskog og Sametinget skal konsultere med sikte på å oppnå Sametingets tilslutning til større grunndisponeringstiltak. Som større grunndisponeringstiltak regnes vindkraftutbygginger, drift av mineralforekomster og utbygging av hyttefelt og lignende.

– Avtalen bidrar til større forståelse og forutsigbarhet for Statskog i vår forvaltning, drift og utvikling av skog- og fjelleiendommer.

– Vi får formalisert en veldig god dialog som vi har hatt med Sametinget over flere år. Det gir oss større forutsigbarhet når vi planlegger et vedtak, og det gir oss muligheten å konsultere og få på bordet de samiske synspunktene- før vi eventuelt iverksetter et vedtak, sier Marit Arnstad til NRK.


Egil Olli og Marit Arnstad

Avtalen ble signert på Radisson Blue ved Værnes lufthavn fredag formiddag.

Foto: Statskog

Avklarer ei land- og ressursrettigheter

Av avtalen følger det også at Sametinget og Statskog er enige om å vurdere ordninger som kan bidra til gjensidig nytteverdi for både samisk kultur og næringsutøvelse, og for Statskog.

Samarbeidsavtalen har ingen konsekvenser for oppfølgingen av Samerettsutvalgets utredning om samiske land- og ressursrettigheter utenfor Finnmark. Avtalen innebærer derfor ingen avklaring av dette spørsmålet.

Partene skal ha minst ett årlig kontaktmøte knyttet til samarbeidsavtalen.

Avtalen gjelder i tre år og trer i kraft når Sametingets plenum har godkjent den. Sametinget skal ha en godkjennelsesbehandling av avtalen i uke 8.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK