Hopp til innhold

Himmler ville bevare samenes rene blod

En av Nazi-Tyskland mektigste menn, Heinrich Himmler mente at samene tilhørte de ikke-germanske gruppene som hadde holdt sitt blod rent. Derfor ønsket han å opprette en apartheidstat i Finnmark.

Heinrich Himmler

Heinrich Himmler var Reichsführer-SS, en av Nazi-Tysklands mektigste menn og en av de fremste arkitektene bak Holocaust.

Foto: BNPS.co.uk

Det skriver Bjørg Evjen, professor emerita ved Senter for samiske studier, UiT Norges arktiske universitet, i boken Krig og frigjøring i nord, i følge forskning.no.

Ville ha apartheidstat i Finnmark

Tyske raseforskere beskriver i sine analyser at samer kunne ses på som en helt egen folkegruppe.

En av Nazi-Tysklands mektigste menn og en av de fremste arkitektene bak Holocaust, Reichfürer SS Heinrich Himmler, mente at samene tilhørte de ikke-germanske gruppene som hadde holdt sitt blod rent.

Han ønsket derfor å opprette en apartheidstat i Finnmark for at den samiske befolkningen skulle beholde sine egenskaper.

Positiv til reindriftssamene

I tillegg til de rasemessige egenskapene som tyskerne gjerne ville at samene skulle beholde, hadde samene også en rolle i tyskerne planer om å rekolonisere tidligere sovjetiske territorier etter at krigen var vunnet.

Bjørg Evjen

Professor ved Senter for samiske studier, Bjørg Evjen skriver at en av Nazi-Tysklands mektigste menn, Henrich Himmler mente at samene hadde holdt sitt blod rent, og ville derfor opprette en apartheid-stat i Finnmark.

Foto: Finnmark fylkeskommune

– Tyskerne trengte kunnskap om å overleve i det barske klimaet. Få klarte dette bedre enn samene i reindrifta. Samene hadde en unik kunnskap om forholdene i nord, noe som gjorde at tyskerne så med velvilje på reindriftssamene og næringen under krigen, skriver Bjørg Evjen.

Kystsamene regnet som degenererte

I et tysk månedsmagasin fra 1942 ble samene presentert som et folkeslag som – til tross for at de førte en primitiv tilværelse som reinsdyr-, jeger- og fiskernomader – knapt kunne regnes som en del av det tyskerne så på som de egentlige primitive folkeslagene.

– Men tysk holdning og norske nazi-myndigheters holdning til samer er et kompleks tema, og forskningen rundt temaet er mangelfull, skriver Evjen.

Det positive synet på reindriftssamene gjaldt for eksempel ikke kystsamene, som ble regnet som degenerert.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK