Her er hele klagen

Her kan du lese hele klagen fra Norske Samers Riksforbund (NSR).

Jørn Are Gaski på Sametinget

Møteleder Jørn Are Gaski (Ap) får flengende kritikk for måten valgene ble gjort i forbindelse med maktskiftet på Sametinget 9. desember.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI
VUONA SÁMIJ RIJKASIEBRRE
NØØRJEN SAEMIEJ RIJHKESIEBRIE
NORSKE SAMERS RIKSFORBUND

Til
Sametingets plenumsledelse
Sametinget
9730 Karasjok

Girkonjárga, 18.12.16

Klage på manglende politisk saksbehandling i plan og finanskomitéen og brudd på Komitéens kjøreregler punkt 1 bokstavj og Klage på konstituerende valg foretatt fredag 9.desember 2016.

Det gjøres oppmerksom på at det kan komme endringer i klagen når møtebøker/protokoller og protokolltilførsler er ferdigstilt og gjort tilgjengelige, noe vi ber om at blir påskyndet. Det bes om at klagen behandles snarest.

  • 1. Klage på manglende politisk saksbehandling i plan og finanskomitéen og brudd på Komitéens kjøreregler punkt 1 bokstav j.

Det vises til komitémøter i uke 47 der et flertall av gruppene lot være å legge fram forslag til budsjett 2017. Kun NSR og FRP la fram forslag til budsjett. Manglende
framleggelse av forslag hemmet intensjonen med komitémøter og politisk arbeid i
komitéen.

Det er høyst kritikkverdig at komitéleder Ronny Wilhelmsen bevisst trenerte komitéarbeidet og unnlot å fremlegge forslag fra egen gruppe og/eller fra grupper Ap samarbeidet med. Budsjettet er Sametingets styringsdokument og det anses som svært uansvarlig å ikke fremme forslag i komitéen.

Komitéleder Wilhelmsen utsatte fristen for forslag til mandag 5.desember kl.08:00, dette uten å ha søkt utsettelse av fristen. Dette er en klar forsømmelse fra komitéleders side og et brudd på kjørereglene.

Det er komitéleder som har ansvar for framdrift i sakene, og for at komiteens
innstilling er ferdig innen fristen. Plenumsledelsen kan innvilge en komité utsatt frist
for avgivelse av en innstilling, eller overføre saken til behandling i en annen komité.
Det viser seg i ettertid at det ikke ble søkt om utsettelse av fristen og det finnes heller
ingen dokumentasjon på at fristen er blitt utsatt av plenumsleder. Plenumsleder
kjente til at komitéen ikke leverte forslag innen fristen, men unnlot å gripe inn. Dette
er en klar forsømmelse fra plenumsleders side.

Det påpekes også at Aps Mariann W. Magga leverte en merknad i sak 14/16
«Klargjøring av kjøreregler i komitéarbeid.»

«I forbindelse med at Nærings- og Kulturkomiteen behandlet Sametingsmelding om areal
og miljø, valgte komiteen å bruke noe lengre tid på innstillingen, og sendte forespørsel til
plenumsledelsen. Det viser seg at det ikke er klare kjøreregler for slike tilfeller, og at det
er rom for tolkning.

Vi ber Sametingets plenumsledelse gjennomgå kjørereglene, i tett dialog med
komitelederne, og legge frem forslag til reviderte kjøreregler innen utgangen av 2016.»

NSR kan ikke se at plenumsleder har fulgt opp verken komitéarbeidet i uke 47 eller
merknaden fra Mariann W. Magga. Det er ikke framlagt forslag til reviderte kjøreregler og det må derfor legges til grunn at Kjøreregler for arbeidet i fagkomitéene av 6.6.13 skal anvendes.

Følgende påklages:

  • Komitéleders manglende evne til å lede komitéen, og brudd på punkt 1 j) i Kjøreregler for arbeid i fagkomitéene.
  • Plenumsleders medvirkning på brudd på punkt 1 j) i Kjøreregler for arbeid i fagkomitéene.
  • Plenumsleders unnlatelse til å følge opp merknad i sak 14/16 fra M. W. Magga

2. Klage på konstituerende valg foretatt fredag 9.desember 2016.

Klagen omfatter både brudd på forretningsorden, brudd på god møteskikk, og brudd
på langvarig praksis og kutyme på Sametinget.

Hensikten med Kjøreregler for arbeid i fagkomitéene og forretningsorden er å skape forutsigbarhet i saksbehandlingen. Det er derfor viktig at etablert praksis blir fulgt og at valgene ikke gjennomføres vilkårlig.

Kjøreregler, forretningsorden og etablert praksis ivaretar Sametingets omdømme.
Dette ble ikke ivaretatt ved de nevnte valgene. Vi anser det som plenumsledelsens
ansvar å ivareta alle disse aspektene.

Om plenumsledelsen svikter i å ivareta både formelle regler, uformelle praksiser og Sametingets verdier, så undergraver plenumsledelsen Sametinget som politisk organ, og bryter tilliten mellom sametingsrepresentantene og plenumsledelsen.

Vi vil i klagen peke spesielt på følgende forhold:

  • 1. Plenumslederens / møtelederen unnlatelse på å fremlegge dokumentasjon og klargjøre hvem som er i posisjon/opposisjon og plenumslederens/møtelederens håndtering av de konstituerende valg.
  • 2. Valg av plenumsleder
  • 3. Valg av leder og nestleder til fagkomitéene
  • 4. Valg av kontrollutvalg

1. Plenumslederens unnlatelse på:
- fremlegging av dokumentasjon
- klargjøring av hvem som er i posisjon/opposisjon
- håndteringen av de konstituerende valg

På Sametingets plenumsmøte fredag 9.desember la valgkomitéens leder Marit
Kirsten A. Gaup fram valgkomitéens forslag.

Hun presenterte et flertallsforslag og viste til et valgteknisk samarbeid mellom flere partier på Sametinget.

Valg på Sametinget foregår etter prinsippet om forholdstallsvalg, som går ut på at
mandatene (posisjonene) fordeles mellom partiene (valglistene) i forhold til deres
andel av stemmene. Denne ordningen er hjemlet i Sametingets forretningsorden §§7
og 9.

For at forholdstallsprinsippet skal kunne praktiseres på en ryddig og forutsigbar måte,
ble det i plenum 09.12.16 bedt om en avklaring fra møteleder Jørn Are Gaski om
hvem som utgjør posisjon/opposisjon på Sametinget og hvilke partier/grupper som
hadde inngått et valgteknisk arbeid.

Det kom ingen avklaring fra møteleder, utover en ufullstendig oppramsing av enkelte politiske grupper.

Det påhviler plenumsledelsen, og især det møtelederskap som til enhver tid sitter ved
møtebordet, å besvare spørsmål som er av betydning for videre saksbehandling. I
dette tilfellet ledet plenumsleder Jørn Are Gaski selv møtet.

Det er absolutt kritikkverdig at det ikke ble gjort forsøk på å besvare relevante spørsmål fra representantene.

Både med respekt for Sametingets plenum og for våre velgere burde spørsmålet om
hvem som er i posisjon / opposisjon blitt besvart før valgene ble foretatt. En
dokumentasjon på hva det valgtekniske samarbeidet gikk ut på og hvem som hadde
inngått dette burde også vært framlagt representantene og offentligheten.

Det var akkurat samme antall representanter som valgte presidenten som valgte
leder i kontrollutvalget. Det samme skjedde ved øvrige valg. Det faller derfor på sin
egen urimelighet å definere posisjon/opposisjon ulikt fra det ene øyeblikket til det
andre.

Dette har konsekvenser for alle påfølgende valg, som dermed ble utført i strid med
forretningsorden.

  • Følgende påklages: Plenumsleder / møteleders Jørn Are Gaskis håndtering av gjennomføringen av valg samt unnlatelse av å besvare representantenes spørsmål anses som brudd på Forretningsorden § 8 a og b og Etiske retningslinjer - Sametingets verdier kulepunkt 1 og 2.

2. Valg av plenumsleder.

Sametingets kutyme er at plenumsleder velges fra opposisjon og nestleder fra
posisjon. Denne ordningen er ikke hjemlet i forretningsorden, men er en godt
innarbeidet praksis siden etableringen av Sametinget.

Øvrige medlemmer velges etter forholdstallsprinsippet. Prinsippet om forholdstallsvalg etableres gjennom valg av plenumsledelsen og bør være gjennomgående for øvrige valg.

Det vises i denne sammenheng til sak SP 034/13 – Valg av plenumsledelse. Dette
valget ble påklaget Arja, NKF, FrP, Fastboende liste, svar fra plenumsleder Jørn Are
Gaski og nytt valg foretatt 6.6.14, sak SP 22/14.

Det er kritikkverdig at plenumsleder Jørn Are Gaski selv valgte å lede møtet da
valgkomitéen la fram forslag om å velge ham som møteleder, og Ann-Mari
Thomassen ble foreslått som motkandidat fra NSRs side.

Det kan synes som Jørn Are Gaskis personlige motiver gikk foran godt etablert praksis og kutyme på Sametinget.

Jørn Are Gaski burde bedt sin bisitter, eller annen i plenumsledelsen å lede møtet, all den tid dette omfatter en fullt lønnet stilling.

  • Følgende påklages: Gjennomført valg av plenumsleder bryter med Sametingets kutyme og Sametingets etiske retningslinjer punkt 1, 2, 5 og 6. NSR anser valget av plenumsleder å være ugyldig. Det bes om gjenvalg.

3. Valg av leder og nestleder til fagkomitéene.

Valg av fagkomitéer er hjemlet i Sametingets forretningsorden § 12. Det følger ikke av teksten i bestemmelsen at ledervervet skal besettes av en fra posisjon, men det er
en godt innarbeidet praksis som regulerer ledervervene i de forskjellige komitéene.

Når opposisjonen leder en komité, velger posisjonen nestleder og omvendt.
Sametingets kutyme er at posisjonen leder Plan-og finanskomiteen, mens
opposisjonen leder Næring-og kulturkomiteen eller Oppvekst-, omsorg- og
utdanningskomiteen.

I gjennomført valg 9.desember utøvde både valgkomitéens leder og posisjonen makt, og satte til side godt innarbeidet praksis og kutyme.

  • Følgende påklages: Godt innarbeidet praksis og Sametingets kutyme er brutt.Gjennomføringen av valgene må anses ugyldig da Sametingets etiske reglement er brutt på flere punkter. Gjennom dette valget er flere av Sametingets verdier satt på prøve jfr. kulepunkt 2. i etiske retningslinjer. NSR anser valgene å være ugyldige. Det bes om gjenvalg.

4. Valg av kontrollutvalg

Valg av kontrollutvalg er hjemlet i Forretningsorden § 14. Det følger av teksten i
bestemmelsen at: Plenum velger et kontrollutvalg på 5 medlemmer der både leder og
nestleder velges fra opposisjonen. Flertall i kontrollutvalget skal velges fra
opposisjonen.

Valgkomitéens forslag fikk flertall. FrPs representant ble valgt som leder og Samer
Sørpås (SS) representant ble valgt som nestleder. NSR som største opposisjonsparti
fikk inn én representant.

Også i denne saken ser vi at møteleders unnlatelse av å bevare spørsmålet om det
valgtekniske samarbeidet og klargjøringen av hvem som er i posisjon/opposisjon
skapte usikkerhet.

NSR anser det som spesielt graverende at man i valg av kontrollutvalget, som
skal utføre parlamentarisk kontroll av Sametingets forvaltning, lot posisjonen
bruke sine stemmer til å avgjøre hvem fra opposisjonen som skal lede
kontrollutvalget.

Dette er en «i beste fall» fortolkning. Ytterligere graverende er det hvis FrP og SS i
realiteten må anses som posisjonsrepresentanter, fordi de inngår i et valgteknisk
samarbeid med posisjonen.

Representant Marie T. N. Aslaksen fra Samer Sørpå er i tillegg medlem av Karasjok
Arbeiderparti og all logikk tilsier at hun kan anses å være i aktivt medlem og innehar
verv i Karasjok Arbeiderparti

  • Det bes om en klargjøring fra plenumsledelsen om hun som medlem av Arbeiderpartiet kan representere opposisjonen i kontrollutvalget.
  • NSR anser valg av kontrollutvalg å være ugyldig. Det bes om gjenvalg.

Dearvuođaiguin/Med hilsen
Christina Henriksen
Parlamentarisk nestleder NSR-NSR/SÁB