Hopp til innhold

Reineier: –Ikke forstyrr næringen vår!

Debatten om hvorvidt Snøhvit-styret skal gå for et rørsystem som frakter gassen til Europa, eller benytte seg av skip holdes fortsatt varm. Denne gangen er det reineierene som hever sin røst i saken.

Melkøya

Melkøya-anlegget i Hammerfest.

Foto: Bjørnar Lunga / Scanpix

Også reineiere i Hammerfest-området, i likhet med olje- og energiministeren Ola Borten Moe, håper Snøhvit-styret går for rørsystem.


–Å frakte gassen med skip vil bety økt byggeaktivitet i reinbeitedistriktet vårt. Da er jeg redd for at reinen vil forstyrres ytterligere, og dermed søke seg bort fra området, sier Aslak Ante Sara, reineier i Kvaløy reinbeitedistrikt.


(Artikkelen fortsetter under bildet)

Aslak Ante Sara

Reineier Aslak Ante Sara ønsker ikke utvidelse av Melkøya-annlegget. Dette vil gi negative ringvirkninger for reindriften i området, mener Sara.

Foto: Åse Pulk / NRK

Per dags dato prosseseres Snøhvitgassen ved Melkøya og kjøles ned til naturgass (LNG).


Reineier Sara er klar over at hvis Snøhvit-styret velger å benytte seg av en skipsbasert løsning, vil gassen i første omgang måtte fraktes på land for prossesering, slik det gjøres i dag.


Går Snøhvit-styret for skipsløsningen som Statoil foreslo, vil det være behov for en oppgradering av anlegget på Melkøya. Slik økt byggeaktivietet er uheldig for reindriftsnæringen i nærområdet, mener Sara.


– Et rør som frakter gassen rett fra havbunnen og ut i Europa er utvilsomt den beste løsningen for reindriften, sier Sara.

– Ringvirkningene av gassforedling på land er mye større, både med tanke på forbedring av infrastruktur og det økte behovet for strømforsyninger til et slikt anlegg. Alt dette må jo bygges og settes opp, og det påvirker oss som drifter ute i naturen, fortsetter Sara.

Mer arbeidsplasser til Finnmark?


Det var akkurat av den grunn ordføreren i Hammerfest, Alf E. Jakobsen, gledet seg stort over Statoils forslag , som vil gå LNG-løsningen og ikke bygging av rørsystem. Et slikt alternativ ville nemlig bety økt sysselsetting i Finnmark.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Alf E. Jakobsen

Ordføreren i Hammerfest, Alf E. Jakobsen er positiv til Statoils forslag om LNG-industri i Hammerfest.

Foto: Privat

–Et skipsalternativ vil bety mer aktivitet i Finnmark, både i en bygge- og driftsfase, uttalte Jakobsen i forrige uke.

Den samme optimismen deles ikke øst i fylket. Arbeiderpartilederen i Vardø, Remi Strand, mener det er feil å si at en oppgradering og utvidelse av LNG-anlegget på Melkøya vil komme til gode for hele fylket.

–Jeg er redd for at ringvirkningene av en slik utvidelse vil være begrenset til området rundt Hammerfest, sier Strand.

Strand er ikke i tvil om at gassrør er et bedre alternativ for alle, og minner om utenriksminister Jonas Gahr Støres ord om at et rørsystem vil komme til gode for alle de tre nordligste fylkene. Planen er nemlig at røret skal ha forgreininger som går til forskjellige havner, slik at 10% av gassutvinningen blir igjen i nærmiljøet.

–Jeg er redd for at man ikke vil se en effekt hverken i Nordland eller Troms hvis man går for utvidelse av LNG-anlegget. Da er gassrøret et mye bedre alternativ.

Ministerene støttes av reindriften

Reineier Sara vil nå jobbe aktivt for at Snøhvit-styret skal gå for røralternativet. Sara vil da ha samme syn på saken som både utenriksminister Jonas Gahr Støre og olje- og energiminister Ola Borten Moe. Det var de som i utgangspunktet la fram forslaget om å bygge et rørsystem i havbunnen, som vil frakte gassen til Europa.

–Selvfølgelig skal vi forsøke å gjøre det vi kan for å påvirke bestemmelsen i denne saken.

Det er Snøhvit-styret som skal ta den endelige beslutningen i saken.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK