Hopp til innhold

Også habilitetskrøll rundt Sydvaranger Gruve

Uroen rundt Miljødirektoratets habilitet i gruvesaker er ikke ny.

Miljødirektoratet

Direktør Ellen Hambro og seksjonssjef Harald Sørby. Bildet er tatt i 2012.

Foto: Bente Bjercke

– Miljødirektoratet har blitt et verktøy for en politisk agenda

Problematikken dukket også opp da daværende Statens forurensingstilsyn, SFT, behandlet Sydvaranger Gruves første utslippssøknad.

I dag utgjør Statens forurensningstilsyn, sammen med det tidligere Direktoratet for naturforvaltning, Miljødirektoratet.

Erklært habil etter at tillatelse ble gitt

Da Sydvaranger Gruve A/S i april 2008 fikk lov til å slippe ut gruveavfall i Bøkfjorden, var utslippstillatelsen signert Harald Sørby.

Sørby jobbet tre år på laboratoriet til det statseide gruveselskapet A/S Sydvaranger, fra 1992 – 1995. A/S Sydvaranger ble lagt ned i 1996.

I 2009 ble det foretatt en skriftlig habilitetsvurdering av Sørby. Konklusjonen var at Sørby var habil i saken.

– Jeg er fremdeles trygg på at Sørby er habil i saken. Og i alle andre gruvesaker. Det å ha jobbet i gruveindutrien en gang, gjør ikke at man er inhabil i behandlingen av gruvesaker. Det gjør at man har en innsikt og kompetanse i gruvevirksomhet som er viktig, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Problematisk rolleblanding

Professor Ole Kristian Fauchald, professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo mener direktoratet må være bevisst på at rolleblandingen kan oppfattes som problematisk.

– I det øyeblikk det er grunnlag for tvil om Miljødirektoratet reelt sett oppfyller sin kontrollfunksjon som kvalitetssikrer, blir det problematisk. Da kan man stille spørsmål om kvalitetssikringsbiten er ivaretatt, eller om direktoratet er en sandpåstrøer for politiske vedtak, sier Fauchald.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Graver utslippsrør

Her graves utslipprøret ut til Bøkfjorden. Båten i bakgrunnen legger rørene ut i fjorden.

Foto: Bente Bjercke

Habilitetsvurdering gjort i etterkant

Selve habilitetsvurderingen av Sørby er datert 2. september, men mangler årstall. På spørsmål om når habilitetsvurderingen ble foretatt, svarte direktoratet for tre år siden i en e-post at dokumentet ble registrert inn i saken 2. september 2009.

Dette er halvannet år etter at utslippstillatelsen ble gitt, og syv måneder etter at Sydvaranger Gruve A/S sendte sin andre, utvidede utslippssøknad, den omstridte Lilaflot-søknaden.

Habilitetsvurderingen av Sørby var i utgangspunktet unntatt offentlighet, men dokumentet ble tilgjengelig for offentligheten sommeren 2010.

På dette tidspunktet hadde SFT skiftet navn til Klima- og forurensningsdirektoratet, og behandlet Lilaflot-søknaden. I høringsrunden frarådet Havforskningsinstituttet utslippene av det giftige flotasjonskjemikaliet på det aller sterkeste.

Gruveselskapet trakk senere Lilaflot-søknaden tilbake.

– Burde ha vært gjort tidligere

Hambro bekrefter at habilitetsvurderingen ble gjort i 2009. Hun var tidligere direktør i Klima- og forurensningsdirektoratet, og fikk toppjobben i Miljødirektoratet etter sammenslåingen i fjor.

– Habilitetsvurderingen av Sørby ble gjort etter at Sydvaranger Gruve fikk sin første utslippstillatelse. Er ikke det i seneste laget?

– Jeg husker ikke på stående fot når utslippstillatelsen ble gitt. Men om du sier det var i 2008, tyder det på at habilitetsvurderingen burde ha vært gjort på et tidligere tidspunkt, sier Hambro.

– Sår tvil om habiliteten i prosessen

Gunnar Reinholdtsen fra Naturvernforbundet i Sør-Varanger ble kjent med rolleblandingen mens direktoratet behandlet Lilaflot-søknaden.

Gunnar Reinholdtsen

Gunnar Reinholdtsen fra Naturvernforbundet i Sør-Varanger ble kjent med rolleblandingen mens direktoratet behandlet Lilaflot-søknaden. Bildet er fra 2013.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK


– Vi reagerte sterkt, og kunne ikke forstå at Klif var så klossete at de ga en tidligere ansatt fra Sydvaranger ansvar for å føre tilsyn med bedriften og behandlingen av utslippssaken. Jeg mener at et slikt personvalg åpenbart er egnet til å så tvil om habiliteten i prosessen.

– Gjør ryddige habilitetsvurderinger

– Det er heldigvis sjelden at habilitetsproblematikk dukker opp. Men dersom den gjør det, ligger vårt ansvar i å gjøre ryddige habilitetsvurderinger, og ta folk av saker hvor de er inhabile. Jeg har selv erklært meg inhabil i en sak vi hadde til behandling for et par år siden. Da ble Riksantikvaren utnevnt som sette-Klif-direktør, sier Hambro.

– Krevende jobb

Miljødirektoratets direktør er klar på at gruvevirksomhet setter spor etter seg, og at behandlingen av gruveselskapenes utslippstillatelser er krevende. Hambro fastholder at Miljødirektoratet tar de faglige avveiningene de er satt til å gjøre.

– Gruvevirksomhet etterlater seg sår i landskapet. Det er en krevende og vanskelig jobb å gjøre disse avveiningene, men vi er satt til å gjøre den jobben.

Sydvaranger Gruve ved Bøkfjorden

Habilitetsvurderingen ble foretatt etter at Sydvaranger Gruve fikk sin første utslippstillatelse.

Foto: Arnstein Jensen / NRK

Korte nyheter

  • Glatt på veiene i Finnmark lørdag

    Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

    Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

    Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

    Veistrekning.
    Foto: Statens vegvesen
  • Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

    I år er den offisielle åpninga av samisk språkuke, Giellavahkku 2025, lagt til Nesseby.

    Giellavahkku er et initiativ fra Sametinget på norsk side.

    Åpningsarrangementet finner sted på Nesseby oppvekstsenter i dag kl. 14:00. Der blir det taler fra ordfører og Sametinget, og konsert med Emil Karlsen.

    Målet med språkuka er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

    Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk denne uka.

    Resten av uka arrangeres det ulike arrangementer rundt om i Sápmi.

    Diagram, Solstrålediagram
    Foto: Sámediggi
  • Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

    Bare 1,6 prosent av bilistene i Nordland kjører med piggfrie vinterdekk hele året, viser en fersk undersøkelse for Tryg Forsikring. Det er blant de laveste tallene i landet.

    Tallene kommer fram i en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av YouGov.

    Til sammen oppgir 18 prosent av norske bilister at de bruker piggfrie vinterdekk hele året – til tross for at det kan gi dårligere veigrep og økt ulykkesrisiko.

    – Vinterdekk som brukes om sommeren slites raskere, og gummien svekkes. Det kan gjøre dekket langt dårligere på snø og is, sier Lise Norstrøm, fagsjef i Tryg, i en pressemelding.

    Fra 16. oktober er det lov å bruke piggdekk i Nordland.

    Grå bil med vinterdekk
    Foto: Shutterstock - Tryg Forsikring