Hopp til innhold

Habilitetskrøll rokker ved Miljødirektoratets troverdighet

Tidligere har de jobbet for gruveindustrien – nå skal de godkjenne gruver i miljøets navn.

Miljødirektoratet

Fra venstre: Habilitesuro i Miljødirektoratet: Seksjonssjef Trond Simensen, direktør Ellen Hambro og seksjonssjef Harald Sørby. Bildet er tatt i 2012.

Foto: Bente Bjercke

– Miljødirektoratet har blitt et verktøy for en politisk agenda

To av tre seksjonssjefer i Miljødirektoratet som jobbet med gruvesaker har tidligere jobbet i eller for et gruveselskap.

Direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro, ser ikke noe problem i det.

– Ikke problematisk

– Så lenge det ikke fører til inhabilitet, ser jeg i utgangspunktet ikke dette som problematisk. Jeg ser det som en styrke at Miljødirektoratet har medarbeidere med erfaring fra andre arbeidsplasser som for eksempel konsulentselskap eller gruveindustrien. Det gir oss en utvidet kompetanse, sier Hambro til NRK Sápmi.

De to seksjonssjefene har jobbet med reguleringssaken til den planlagte kobbergruva til Nussir ASA i Kvalsund i Finnmark. Ifølge direktøren for selskapet skal det ligge verdier for 30 milliarder i området.

Tidligere har Miljødirektoratet fått kritikk for håndteringen av denne spesielle saken.

En av de to seksjonssjefene bidro også til gruveselskapet Nussir ASAs konsekvensutredning.

I tillegg er de to også sentrale i direktoratets håndtering av andre gruvesaker.

– Kan svekke troverdigheten

Rolleblanding i Miljødirektoratet kan svekke direktoratets troverdighet i Nussir-saken, mener jusprofessor.

– Det er problematisk at en person som jobbet så tett på en sak blir satt til å behandle saken i direktoratet. En slik praksis kan svekke direktoratets troverdighet i gruvesaker, sier Ole Kristian Fauchald, professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.
Det å skifte jobb er naturlig, mener han, før han legger til:

Ole Kristian Fauchald

Rolleblandingen kan svekke Miljødirektoratets troverdighet i gruvesaker, sier professor i miljørett Ole Kristian Fauchald.

Foto: Bente Bjercke


– Men i så politisk betente saker må man være ekstra på vakt mot den type sammenblanding.


Som kontrollorgan så har Miljødirektoratet et ansvar for at ting blir gjort ryddig.


– Miljødirektoratet har en kontrollfunksjon. Oppgaven deres er å kvalitetssikre konsekvensutredningene. I konsekvensutredningens sfære kan forholdet mellom oppdragsgiver og oppdragstaker i seg selv være problematisk. Derfor må direktoratet hegne om sin kontrollfunksjon, sier Fauchald.

Direktoratet får kritikk

Miljødirektoratet mener Nussirs plansak er godt nok utredet. Saken er derfor videreført til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Det er nå opp til Kommunal- og moderniseringsdepartementet å avgjøre om innsigelsene mot Nussirs reguleringsplan blir stående eller ikke.


Direktoratets tilrådning i september i fjor møtte hard kritikk fra fiskere i Kvalsund. Også Havforskningsinstituttet kom med kraftig kritikk.

Har satt Nussir-saken i bero

Dersom innsigelsene ikke blir tatt hensyn til, skal Miljødirektoratet behandle Nussirs søknad om å slippe gruveavfall ut i Repparfjord. I mellomtiden har direktoratet satt utslippssøknaden på vent.

– Nussir-saken er stilt i bero til plansaken er avgjort. Dersom innsigelsene ikke tas til følge, vil vi starte behandlingen etter forurensningsloven. Blir innsigelsene tatt til følge, faller søknaden etter forurensningsloven bort, bekrefter Hambro.

På begge sider av bordet

Miljødirektoratets tilråding ble sydd sammen på en rekke fellesmøter.

På møtene deltok seksjonsleder i seksjonen for petrokjemisk og mineralsk industri, Harald Sørby, sjef for marin seksjon, Eva Degré, og seksjonssjef for arealplanlegging, Trond Simensen.

Simensen har tidligere vært ansatt i konsulentselskapet SWECO, mens Sørby har bakgrunn i det statseide gruveselskapet A/S Sydvaranger.

SWECO hadde ansvaret for å koordinere arbeidet med Nussirs 2000 sider lange konsekvensutredning. Simensen bidro i utredningen «Konsekvenser for landskap, friluftsliv. Biologisk mangfold på land og i ferskvann.»

Her har Simensen, som er landskapsarkitekt, skrevet delen om friluftsliv, sammendrag og felleskapitler.

Orienterte Hambro om tidligere jobb

Da Miljødirektoratet behandlet plansaken, hadde Simensen ansvaret for koordineringen og Sørby ansvaret for strømmålingene.

Hambro bekrefter at Simensen hadde orientert henne om at han hadde jobbet med Nussirs konsekvensutredning hos sin tidligere arbeidsgiver.

Hun understreker at direktoratets jurister har gått en ekstra runde på habilitetsspørsmålet etter at NRK Sápmi tok kontakt.

– Enten så er man gravid, eller så er man det ikke

– Vår vurdering, i henhold til forvaltningsloven, er at verken Simensen eller Sørby er inhabile i saken. Seksjonen Simensen leder, har jobbet med koordinering av plansaken. Han har ikke hatt noen innflytelse eller gitt faglige råd i forbindelse med behandlingen av denne saken, sier Hambro.

Direktøren har selv vært inne i sluttbehandlingen av tilrådingen. Hun mener habilitet er et enten-eller-spørsmål:

– Enten er man habil eller så er man inhabil. Man kan ikke være litt habil. Det kan sammenlignes med graviditet. Enten så er man gravid, eller så er man det ikke.

Allerede liten tillit

Knut Altmann i Vest-Finnmark jeger- og fiskerforening, VJFF, var ikke klar over rolleblandingen da NRK Sápmi tok kontakt. VJFF forvalter villaksstammen i Repparfjordelva.

– Min tillit til Miljødirektoratet er liten, så jeg er ikke overrasket. Det er beklagelig at saksbehandlingen i Nussir-saken er så uryddig, sier Altmann.

Repparfjord

Her i vakre Repparfjorden i Finnmark planlegges gjenoppstart av en gammel kobbergruve, nå er det habilitetsuro i Miljødirektoratets håndtering av Nussir-saken.

Foto: Allan Klo

Korte nyheter

  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • – Ráđđehusa fápmopáhkka dagaha Klondyke-vuoiŋŋa

    Sámedikki presideanta Silje Karine Muotka (NSR) atná unohassan go leat dieđihuvvon nu olu bieggaindustriijaprošeavttat.

    – Ráđđehus lea Muolkkuid elektrifiserenmearrádusa ja fápmopáhkaset bokte dagahan ahte máŋgasii lea šaddan hirbmat Klondyke-vuoigŋa, cuiggoda Muotka.

    Muotka mielas lea dárbu árvvoštallat realismma das go leat nu ollu ođđa prošeavttat mat dieđihuvvojit.

    – Sámi vuoigatvuođalaččaide, sihke boazodollui, dáloniidda, eará guohtonealáhusaide, meahcásteaddjiide ja mearrasámiide čuhcet hui garrasit buot dát proseassat mat dál fertejit čađahuvvot. Dat dagahit garra dáistalemiid ja leat hui ressursagáibideaddjit, váruha Muotka.

    Les på norsk

    Silje Karine Muotka
    Foto: Emma-Marie B. Whittaker / NRK
  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK