Hopp til innhold

Guhkes bargoeallima barggut almmustuvvan guovtti girjái

Badjel 40 jagi čohkki son oahpahusbargui dehálaš dieđuid ieš guđetge gilážiin Sis-Finnmárkkus. Mannan dálvve almmustuvve dán barggus guokte girjji.

Odd Mathis Hætta

Odd Mathis Hætta lea čállán guokte girjji dárogillii mas čilge Sis-Finnmárkku luonddus, ássamis ja kultuvrras.

Foto: Anne Olli

Odd Mathis Hætta muitala iežas čohkken olu dieđiud oahpaheaddjibarggu olis, iešguđege guovlluin Finnmárkkus. Dáid dieđuid geavahii oahpahusas, ja dál leat dát dieđut čohkkejuvvon guovtti girjái. Girjjiin čállá son ekologalaš jurdaga vuođul, ja dát galget de doaibmat diehtogáldun. Ieš navdá girjjiid leat ávkin boahtteáiggis maid.

Buorit dieđut boahtte áigái

Čálli muitala iežas dan vuosttaš girjjis čállán Sis Finnmárkku geologias, das čilge son guovllu eatnamiin, makkárat dat leat, ja mo dat leat rievdan. Čállá maid dálkkádagas, šattuin ja elliin. Justa dás lea eanemus sáhka Kárášjoga ja Guovdageainnu guovllus. Luonddu čállá leat leamaš guovddážis dolin, dalle go olbmot galge válljet gosa ásáiduvve. Vuosttaš girjjis čállá maid Sis Finnmarkku minerálain, ja makkár geađgesoarttat gávdnojit Sis-Finnmárkkus.

Nuppi girjjis lea eanaš sáhka olbmuin, gos ja mo sii ásse, čállá maid gilážiin. Nuppi girjjis besset maid olbmot muitalit fearániin maid leat vásihan dahje leat gullan .

Guokte girjji almmustahtii dárogillii

Guokte girjji son dál lea almmustahttán dárogillii, «Samebygder på Finnmarksvidda I» ja «Samebygder på Finnmarksvidda II», oktiibuot 630 siiddu. Girjjiin leat olu govat.

Odd Mathis Hætta muitala geavahan guhkes áiggi čállit dáid girjjiid. Ii loga iežas čállán jámmadit, muhtimin lea vuoiŋŋastan oalle guhka, ja de lea fas čálligoahtán.

Dan áigge go dieđuid čohkkii de geavahii daid oahpahusas vuođđoskuvllas ja oahpaheaddjiallaskuvllas. Son jearahalai olbmuid jietnabáttiide, jearahalai moddii daid seamma olbmuid vai šaddet buot dieđut mielde. Ja de leatge das šaddan guokte girjji.

Odd Mathis Hætta girjjit

Odd Mathis Hætta girjjit

Foto: Anne Olli

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK