Hopp til innhold

Varsel om terrorfare skremmer grenseboere

Opplysninger om økt fare for terror på Kolahalvøya i Russland gjør også folk på norsk side av grensen engstelige.

Flyktninger på Storskog

Russiske myndigheter har nylig advart mot at det også kan være terrorister blant flyktningene som reiser gjennom Russland til Norge.

Foto: NRK

– Jeg er redd for at de ikke sjekker de som kommer over grensa godt nok, sier Lisbeth Johnskareng i Sør-Varanger.

Mandag kveld sendte den Russisk sikkerhetstjeneste (FSB) ut varsel om økt terrorfare til innbyggerne i grenseområdene mot Norge.

Det er nettstedet The independent BarentsObserver som skriver om den spesielle advarselen, som er lagt ut på nettstedet til kommunen Petsjenga Rajon .

Innbyggerne i grensebyene Nikel og Zapoljarnij blir oppfordret til å være oppmerksomme på mistenkelige personer fra Nord-Kaukasus og Sentral-Asia blant de mange asylsøkerne som er kommet til grenseområdene.

– Kan også være terrorister

Lisbeth Johnskareng

Lisbeth Johnskareng bor på Hesseng i Sør-Varanger.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I forrige uke kom det nesten 800 asylsøkere fra Russland til Norge over grensen ved Storskog i Finnmark. Politiets sikkerhetstjeneste, PST, ser foreløpig ingen grunn til å advare mot en økt terrorfare på norsk side av grensen til Russland.

PST sier at de gjør fortløpende vurderinger av situasjonen. Likevel har enkelte grenseboere i Sør-Varanger en følelse av usikkerhet.

– Jeg må innrømme at jeg er litt redd. Jeg har tenkt på den økte terrorfaren allerede da flyktningene begynte å komme over grensen i Storskog, men jeg er blitt enda mer redd etter varselen som kom nå. Jeg er redd for at de ikke sjekker de som kommer over grensa godt nok. Det kan være terrorister også blant dem. Vi vet ikke hva slags folk det er og hvordan fortid de har, sier Johnskareng.

– Må ha tillit til myndighetene

Lisbeth Johnskareng bor på Hessen i Sør-Varanger, og er dermed ikke så langt unna den russiske grensen.

Selv om hun er redd, velger hun å stole på myndighetene.

– Man må jo bare tenke at det ikke skjer noe, og at man sjekker alle grundig på grensen. Vi må ha tillit til at myndighetene gjør en god jobb. Vi må heller ikke hause opp frykten vår, vi må passe på sånn at vi ikke skremmer barna unødig.

– Burde stenge grensa

Johnskareng understreker at hun synes det er bra at Norge hjelper folk i nød, folk som kommer direkte fra krig.

– Det er veldig bra. Men det har også vist seg at ikke alle som kommer er reelle flyktninger. Man tenker jo da at hva slags folk er det egentlig som kommer.

Hun mener også at nå burde Norge stenge grensen til Russland.

– Jeg personlig mener det. Jeg synes det begynner å bli nok nå. Det er også en økonomisk side ved dette, det brukes mye penger på flyktningstrømmen og jeg tenker at hvor skal man hente disse pengene fra, sier Johnskareng.

Johnskareng synes at asylsøkere som allerede har oppholdstillatelse i Russland, ikke burde få asyl i Norge. Det burde bare de som kommer direkte fra krigsområder få.

– Ikke bekymret

Mariann Wollmann Magga

Mariann Wollmann Magga (Ap) er også valgt inn i kommunestyret i Sør-Varanger.

Foto: Privat

Sametingsrepresentant Mariann Wollmann Magga bor også i Sør-Varanger.

Også hun tror at varsel om økt terrorfare kan føre til bekymring hos enkelte, selv om hun selv ikke er veldig bekymret.

– Jeg er oppvokst med et anspent forhold mellom Norge og Russland og nært jernteppe. Vi er vant til at det er storpolitiske diskusjoner som foregår. Man har hørt mange ganger at det har vært snakk om fare for sånne ting opp gjennom årenes løp. Det har ikke vært noe realitet i de tingene man har hørt tidligere, og jeg ser vel heller ikke at det skulle være veldig alvorlig nå, sier hun

Wollmann Magga forutsetter at ansvarlige myndigheter undersøker saken, og får avklart hva som ligger bak det økte trusselnivået som omtales på russisk side.

– Jeg forutsetter at man avklarer hva slags tiltak man vurderer å sette i verk slik at det ikke skjer noe. Det er sånn man kan trygge befolkningen på begge sider av grensen, sier Wollmann Magga.

Rune Rafaelsen

Ordfører i Sør-Varanger Rune Rafaelsen

Foto: Tarjei Abelsen / NRK

Forholder seg til norske myndigheter

Ordfører i Sør-Varanger Rune Rafaelsen sier at han som ordfører forholder seg til norske myndigheter og norsk politi.

– Vi har daglige møter og det er ingen tegn på at det norske politiet er bekymret for økt terrorfrykt i Sør-Varanger. Vi har en normal situasjon i Sør-Varanger og det er ingenting som tyder på at det er noe økt terrorfare.

Korte nyheter

  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk.

    Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom Kartverket til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    Kommunens nettsider skal oppdateres slik at det samiske navnet også vises i byens logo. I tillegg til skilting, vil det fortløpende vurderes hvordan Oslove ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

  • Sámi mánáidgirjjálašvuođa seminára Oslos

    Sámedikki girjerájus, juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidit odne rabas seminára.

    Njálmmálaš muitaleapmi ja luohti lea leamaš dehálaš oassi sámi kultuvrras.

    Máinnasteapmi ja luohti lea čohkken olbmuid sihke gulahallama ja guoimmuheami bokte. Lea maiddái leamaš dehálaš oassi sámi mánáid bajásgeassimis. Semináras digaštallet earret eará, movt otná njálmmálaš árbevierru váikkuha sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa.

    Seminárii servet sihke juoigit, sámi girječállit, sámediggeráđđi, Cizáš – Oslo sámi mánáidgárdi ja earát.

    Lea vejolaš čuovvut seminára dás.

    Lisa Monica Aslaksen
    Foto: Iŋgá Káre Márjá Utsi / NRK