Hopp til innhold

– Uakseptabel sjikane

For åpen mikrofon i en konferanse for leger gjorde noen narr av samer. Lege Frode Boyne i SANKS i Karasjok reagerer sterkt på dette.

Frode Boyne

Lege Frode Boyne i Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS)

Foto: Privat

Legene i Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS) opplevde å bli gjort narr av på grunn av språket. Dette skjedde i forbindelse med regionale fagdager som ble arrangert av Helse Nord i går. 17 studioer var koblet sammen og legene skulle lære mer om epilepsi og autisme.

For åpen mikrofon hermet noen etter hvordan en same snakker norsk.

– Ubehagelig

Lege i SANKS Frode Boyne reagerte sterkt på dette. Han forteller at bakgrunnen for dette var at det ble snakk om at de som skulle følge forelesningen fra studio i Kautokeino var forsinket. Arrangøren sa at de venter noen minutter til før de begynner.

– Vi ventet en stund og da var det at noen i et studio i Sør-Norge, som sikkert ikke var klar over at de hadde åpen mikrofon og at alle hørte dem, begynte å gjøre narr av samer. «Vi gåmmer fra Kautokeino. Vi gåmmer når vi gåmmer.» «Det er vel ikke så rart at de ikke kommer, for de er jo fra Kautokeino», ble det sagt. Det var veldig ubehagelig.

HØR SAKEN PÅ SAMISK:

Aksepterer ikke slikt

Boyne og de andre samiske legene synes det er trist at slikt ble sagt, spesielt etter at det i det siste har vært stort fokus på rasisme mot samer.

I forrige uke ble Eli Anne Nystad (23) fra Karasjok trakassert av en guttegjeng utenfor et utested i Trondheim. De tente også på jakka hennes. Saken har gått Norge rundt og statsministeren har sagt at det er uakseptabelt at mennesker mobbes og trakasseres på grunn av etnisk tilhørighet.

SANKS har nå sendt et skriv til Helse Nord om hendelsen. De aksepterer ikke slikt. Boyne hadde forventet mer av psykiatriske helsearbeidere.

– Det var fagarbeidere som sa dette. Jeg hadde ikke trodd at akkurat de skulle gjøre narr av andre. Jeg tok det veldig ille opp.

Rydder opp

Lederen i habiliteringsavdelingen i Universitetssykehuset Nord-Norge Per Wilhelmsen var den som holdt på med kommunikasjonen mellom studioene og UNN da dette hendte. Han sier at han ikke hørte det som ble sagt.

Når han i ettertid hører hva som ble sagt, så sier han at dette er uakseptabelt.

– Det er veldig klart fra vår side at dette er ting som vi overhodet ikke synes er akseptabelt. Hadde jeg hørt hva som ble sagt, hadde jeg kommentert det der og da, men dessverre fikk jeg ikke det med meg.

Wilhelmsen har etter å ha hørt om episoden tatt kontakt med SANKS. Han har også prøvd å finne ut i hvilket studio dette ble sagt.

– Jeg vil ta kontakt med ledelsen i den enheten og gjøre dem oppmerksom på hva som er blitt sagt og gjort og gjøre dem ansvarlig for uttalelsen.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.