Han har ikke råd til å kjøpe sin «egen» jord

Melkebonde mener det er galt at Finnmarkseiendommen skal eie jorda som han og hans forfedre har slitt for. Nå vil han selv eie jorda.

Gjermund Skøien Varsi steller kyr

VIL LØSRIVE SEG FRA FEFO: Bonde Gjermund Skøien Varsi betaler årlig leie til Finnmarkseiendommen (FeFo) for å kunne drifte sin gård.

Foto: Harry Johansen / NRK

Det var i 2013 at Gjermund Skøien Varsi overtok generasjonsgården i Sirbmá i Tana kommune etter sine foreldre. Men overraskelsen var stor da han oppdaget at det er Finnmarkseiendommen (FeFo) som eier området.

– Jeg trodde at leilendinger (person som leier jord, red.anm.) var noe som hørte fortiden til, sukker Gjermund.

Nå setter han sin lit til Finnmarkskommisjonen som kartlegger eksisterende bruks- og eierrettigheter som folk i Finnmark har ervervet på grunnlag av langvarig bruk.

Finnmarkskommisjonen på høringsmøte i Tana

HØRINGSMØTE I TANA: Finnmarkskommisjonen har denne uka gjennomført høringsmøte om Øvre Tana (tidligere Polmak kommune) om mottatte rettighetsmeldinger.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Å være prisgitt Finnmarkseiendommen skaper uforutsigbarhet og vanskeligheter i forhold til banklån og nyinvesteringer, sier Gjermund.

Krever eiendomsrett

Også tomta hvor bolighusene og driftsbygningene ligger, eies av Finnmarkseiendommen.

Gjermund mener at det er han som er rettmessig eier.

Finnmarkseiendommen er av en annen oppfatning, men ønsker ikke å kommentere kravet så lenge det er til behandling i Finnmarkskommisjonen.

– Skamløs pris

Likevel har Finnmarkseiendommen sagt seg villig til å selge. Prislapp: Nærmere halv million kroner for et samlet areal på 548 dekar.

– Dette er skamløs høy pris, mener Gjermund.

Bergmyr gården

BYGD PÅ LEID GRUNN: Finnmarkseiendommen krever adskillig mer for tomta hvor boligene og driftsbygningene ligger, enn for jordbruksarealer.

Foto: Harry Johansen / NRK

Gårdsdrifta er etablert av hans besteforeldre og foreldre på 1960-70-tallet.

Området bestod da av berg, myrer og skog.

– Mine forfedre har slitt mye og brukt masse penger for å gjøre området dyrkbart. Jeg er full av beundring, sier Gjermund.

Også han selv har lagt ned mye arbeid.

Men nå føler han at Finnmarkseiendommen skor seg på bekostning av andres slit.

– Blodig urettferdig, sier Gjermund.

Angrende far

Marit Skøien Varsi, Gjermund Skøien Varsi og Nils Hjalmar Varsi

FØLER SEG LURT: – Det er min mor og min far sammen med mine besteforeldre som har foredlet området, og ikke FeFo. Derfor er dette vår eiendom, mener Gjermund.

Foto: Harry Johansen / NRK

Gårdsdrifta ble opprettet da staten ennå eide grunnen.

– Mens mange valgte muligheten til å kjøpe landbruksjord fra staten, ble vi forespeilet at det ville lønne seg å vente til Finnmarkseiendommen overtok grunnen i 2006, forteller far Nils Hjalmar.

Slik ble det ikke.

– Nå angrer jeg at vi ikke brukte muligheten, sier far.

Kritisk til salg

Sverre Pavel

VENTER PÅ KOMMISJONENS RAPPORT: – Finnmarkseiendommen kan ikke uttale seg noe om eiendomskravet før Finnmarkskommisjonen har lagt fram sin vurdering, sier avdelingsleder Sverre Pavel.

Foto: Harry Johansen / NRK

Finnmarkseiendommen avviser påstandene om at de driver forretningsvirksomhet med landbrukseiendom.

– Samtidig kan vi ikke gi vekk arealene gratis heller, sier Sverre Pavel, leder for avdeling grunn og rettigheter.

Finnmarkseiendommen mener at langsiktig leie sikrer landbrukets eksistens på en bedre måte enn salg.

– Ved salg kan jordbruksland gå over til private hender og forsvinne ut av næringen på lang sikt, advarer Pavel.

– Viktig prinsippspørsmål

Karianne Holm Varsi

HØYE KOSTNADER: Fylkesmannens seniorrådgiver Karianne Holm-Varsi forteller at det er svært høye kostnader ved å dyrke jord.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Han mener at tanabonden har fått et rimelig tilbud.

– Men vi forstår at kjøperen synes at dette er mye penger, og vi er derfor villig til å diskutere rimeligere løsninger, sier Pavel.

Fylkesmannen i Troms og Finnmark mener at tanabonden reiser et viktig prinsippspørsmål:

– Det kan være viktig å få en prinsipiell avklaring på hva som er riktig pris på areal som gårdbrukeren selv har dyrket opp, sier seniorrådgiver Karianne Holm-Varsi.