Hopp til innhold

Gullfunn til minst en milliard kr på Finnmarksvidda

Selskapet Northlapland Mining and Explorer vil gi bort aksjer til alle manntallsførte samer i Finnmark. Både sametingspresidenten og bergmesteren er optimistiske.

Gullbjørn i støypeskeia
Foto: AXEL SCHMIDT / AFP

– Dette er trolig gjennomslag for mineralletingen på Finnmarksvidda, sier bergmester Per Zakken Brekke til nrk.no/sami.

Bergmester Per Zakken Brekke

Bergmester Per Zakken Brekke.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Gullfunnet er gjort i Indre-Finnmark og ifølge bergmesteren ligger åren både i Karasjok og Kautokeino. Verdien etter dagens gullpris er på omlag en milliard kroner mener bergmesteren.

HØR: Bergmester Per Zakken Brekke

GULDAL: Samediggepresidenta Egil Olli

Selskapet bekrefter

En talsmann for selskapet Northlapland Mining and Explorer (NME) avviste først funnet, men direktøren velger likevel å bekrefte dette overfor sameradioen.

– Vårt mål er å få til avtaler med samene i området. I første omgang tilbyr vi en aksje til hver person i samemanntallet i de kommunene Karasjok og Kautokeino, forteller administrerende direktør George Leichester i NME til nrk.no/sami.

Verdien på selskapet ventes å øke allerede i løpet av dagen i dag.

Her kan du melde din interesse

Raskere gjennomslag

Direktør Leichester anmoder folk i Finnmark til å sende melding til Finnmarkskommisjonen dersom de mener å ha spesielle rettigheter.

– Selvsagt vil personer som har spesielle rettigheter her, få tilbud om flere aksjer i selskapet. For at dette skal bli mest mulig rettferdig, ber vi samene om å ta direkte kontakt med Finnmarkskommisjonen eller manntallsføreren i Sametinget. Vi håper dette vil føre til at Sametinget og Finnmarkseiendommen (FeFo) gir oss raskere tillatelse til å starte opp, sier NME-direktøren på telefon fra London.

Presidenten: – Gledelig

Sametingspresident Egil Olli synes det er gledelig å høre at det virkelig finnes så store gullressurser på Finnmarksvidda.

HØR: Sametingspresident Egil Olli

Aps gruppeleder Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi er åpen for gullgruve, men saken må jo behandles først av Sametinget. Derfor kan vi verken si ja eller nei på forhånd. Først må vi få konsekvensanalyser og slike ting på bordet, sier han til nrk.no/sami.

Olli mener også at det er gledelig at Karasjok og Kautokeino kan få nye arbeidsplasser.

Presidenten håper at regjeringen nå støtter Sametingets krav om at mineralselskapene må pålegges til å betale et urfolksvederlag.

– Hvor mye Sametinget skal ha av det drivverdige funnet, har vi ikke vurdert ennå, sier Olli.

Større enn Bidjovagge

Bergmesteren karakteriserer funnet som "betydelig" utfra opplysningene han har fått fra selskapet.

– Det er verdt i alle fall en milliard kroner i forhold til mengden man mener å ha funnet, sier Per Zakken Brekke.

I den siste perioden det var drift ved Bidjovagge gruver i Kautokeino ble det tatt opp seks tonn gull. Utfra dagens verdi ville dette gitt 900 millioner kroner.

Bergmesteren har vært i kontakt med selskapet som har gjort det drivverdige funnet.

Verdien vil stige

Per Zakken Brekke antar at børsverdien av selskapet vil gå kraftig opp når nyheten slippes.

– Erfaringene fra lignende børsmeldinger tyder på at verdien kan gå opp, sier han.

Selskapet som har gjort funnet, vil søke om utmål og saken vil opp til konsesjonsbehandling i Nærings- og handelsdepartementet.

– Det blir naturligvis konsekvensanalyser og normal saksbehandling.

Korte nyheter

  • Galggi åtsådit gåktu The Quartz Corp sáme sebrudagáv vájkkut

    Les på norsk.

    Dálla l åvddånahttemprosjækta slieŋakgierggefabrihka The Quartz Corp (TQC) ja industrijaåvddånime gáktuj Hábmerin jåhtuj boahtám. Akta oasseprosjækta dassta l boadosåtsådimprosjækta, mij galggá gehtjadit gåktu julevsáme giella, kultuvrra ja identitiehtta vájkkuduvvá TQC:a vijdedimes, ja makkir sierralágásj hásstalusá ja máhttelisvuoda li julevsáme giella- ja kulturbargon Hábmera suohkanin.

    – Hábmera suohkan la stuorra industrijjaåvddånahttemin, TQC:ajn åvdemusán. Ja dijmmá lassánij Hábmera viesátlåhko vargga 50 ådå viesádij. Dát buktá sihke vejulasjvuodajt ja hásstalusájt, ja åtsådimprosjækta máhttá mijáv oahppat ja sæmmi båttå buktet konkrehta dåjmajt ja oajvvadusájt prosæssan, danen gå boadosåtsådibme åvddånimev tjuovvu ájge nalluj, tjállá æládusoajvve Hábmerin Johannes Sandberg præssadiedádusán.

    Mánnodagá moarmesmáno 6. biejve bivddiduvvá álmmuktjåhkanibmáj Árranin dan aktijvuodan gå boadosprosjækta álggá.

    Ulmme álmmuktjåhkanimijn la vijdes ja buorre tjanástahka bájkkásasj årruj, gudi ienemusát li vásstediddje datatjoahkkimin.

    Nordlándaåtsådibme, Nuortta Universitiehtta ja Árran galggi aktan dáv tjoavddet.

    The Quartz Corp på Drag i Tysfjord ser på muligheten for å utvide produksjonen.
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Skal forske på hvordan The Quartz Corp påvirker lulesamisk språk og kultur

    Det er satt i gang et utviklingsprosjekt rundt The Quartz Corp (TQC) og industriveksten i Hamarøy, og ett av delprosjektene er et følgeforskningsprosjekt, som skal se på hvordan lulesamisk språk, kultur og identitet påvirkes av TQCs utvidelse, og hvilke spesifikke utfordringer og muligheter utvidelsen medfører for lulesamisk språk- og kulturarbeid i Hamarøy kommune.

    – Hamarøy kommune står i en omfattende industriutvikling med TQC i spissen, og i fjor økte folketallet i Hamarøy med nesten 50 nye innbyggere. Dette byr på både muligheter og utfordringer, og forskningsprosjektet kan gi oss lærdom og samtidig komme med konkrete tiltak og forslag underveis i prosessen ettersom følgeforskningen følger utviklingen over tid, skriver næringssjef i Hamarøy Johannes Sandberg i en pressemelding.

    Mandag 6. mai inviteres det til folkemøte på Árran i forbindelse med oppstart av følgeforskningsprosjektet.

    Målet med folkemøtet er bred og god forankring i lokalbefolkningen, som i stor grad utgjør respondentene i datainnsamlingen.

    Det er Nordlandsforskning, Nord universitet og Árran som sammen skal løse oppdraget.

    Bildet viser industriområdet til The Quartz Corp på Drag i Hamarøy kommune.
    Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK
  • 300 000 kråvnå bihtámsáme mánájgirjijda

    Sámedigge l juollodam 300 000 kråvnå bihtámsáme giella- ja kultuvrguovdátjij Duaddara Ráfe jårggålittjat mánájgirjijt bihtámsámegiellaj.

    Prosjækta ájggu prienntit ja almodit guhtta girjijt mánájda ja nuorajda.

    Dav tjállá bihtámsáme ådås- ja diedonæhttabielle sáltto.no.

    – Oadtjot mánájgirjijt almodit bihtámsámegiellaj la ájnnasamos majt máhttep dahkat jus galggap gielav åvddånahttet ja ælládahtátjit, dát la mihttomierre mav lip dálla jåhtuj biedjam, subtsastij bæjválasj jådediddje Duaddara Ráfen Stig Morten Kristensen NRK:aj gå biednigijt lij åhtsåm.

    Vuonan dåssju muhtem gallegattja sáhkadi bihtámsámegielav. Svierigin birrusin 30 ulmutja gielav ságasti. Unescoa milta bihtámsámegiella l duodaj ájtedum giella.

    – Bihtámsámegiellaj li dåssju gallegattja mánájgirje. Sihtap ásadit stuoráp fálaldagáv ja variasjåvnåv sjáŋŋarijs, javllá Kristensen.

    Stig Morten Kristensen er glad for at pitesamisk synliggjøres. Her fra en utstilling om pitesamiske
    Foto: Sander Andersen / NRK