Hopp til innhold

Vil ha særskilt fiskerett for kystbefolkningen

Fylkestinget i Finnmark sluttet seg til Smith-utvalgets forslag om at folk bosatt ved fjorder og langs kysten i Finnmark har en særskilt rett til å drive fiske i havet utenfor Finnmark.

Fiskebåt
Foto: NRK

Fylkestinget i Finnmark behandlet onsdag høringssaken "NOU 2008:5 Retten til å fiske i havet utenfor Finnmark" og sluttet seg til kystfiskeutvalgets forslag om at folk bosatt ved fjorder og langs kysten i Finnmark har en særskilt rett til å drive fiske i havet utenfor Finnmark.

Sikre kvoter

Fylkestingsrepresentant Willy Pedersen, Vestre-Jakobselv

GIR HÅP: Fylkestingsrepresentan Willy Pedersen (Ap) mener at Kystfiskeutvalgets forslag gir håp og fremtid for de unge i Finnmark.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Fylkestinget mente videre at hovedmålet med utvalgets forslag må være å sikre kvoter og fordele disse i Finnmark, slik at bosettingen ved kysten stabiliseres, og at rekrutteringen til fiskerinæringen øker.

Fylkestinget mener at forvaltningen bør underlegges Storting og regjering, da sikring av kvoter til oppfyllelse av rettigheter tillegges staten. Videre ønsker fylkestinget at Fiskeridirektoratet region Finnmark skal forvalte ressursene ut fra lovens intensjon, samt ivareta hensynet til en helhetlig forvaltning i Finnmarkssonen.

Vil ha konsultasjoner

Fylkestinget vil at det etableres konsultasjoner med Finnmark fylkekommune opp mot regjeringa for å sikre at regionale interesser blir ivaretatt. Fylkestinget støtter subsidiært utvalgets forslag om etablering av Finnmark fiskeriforvaltning, om nasjonal modell ikke gjennomføres.

Fylkestinget uttaler også at dette er en prinsipielt viktig sak for Finnmark og fylkestinget forutsetter at Stortinget vedtar saken i inneværende stortingsperiode.

Håper på flere unge fiskere

Fylkestingsrepresentant Willy Pedersen (Ap) fra Vadsø håper at dette sikrer bosetting og arbeidsplasser langs kysten.

– Man har mistet fiskebruk og man har fjernet livsgrunnlaget for de små samfunnene. Smith vektla spesielt det med å sikre rekruttering, og når vi vet at vi har en næring hvor det stortsett bare er pensjonister igjen som driver fiske, så er det utrolig viktig at vi sikrer en gratis tilgang til naturressursene for folk som bor i Finnmark og da spesielt unge folk.

Frp støttet ikke

Fylkestingsrepresentant Laila Davidsen, FrP

TILBAKESKRITT: FrP's representant Laila Davidsen mener at Kystfiskeutvalget flagger med falsk flagg, når de bruker folkeretten som brekkstang for å sikre historiske fiskerettigheter til finnmarkinger.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Etter Smith-utvalgets forslag skal alle ha lik rettighet til fiske, uansett etnisitet.

Fremskrittspartiets representanter stemte imot utvalgets forslag. De mener at forslaget gir særrettigheter til samene. Men hvilke særrettighetene dette innebærer, svarer ikke partiets fylkestingsrepresentant Laila Davidsen på. De hun sier er at samene ikke kommer under begrepet "folkerettslig" i denne sammenheng.

– Fordi de stiller på lik linje med den norske befolkning og de er ikke undertrykt og har ikke mindre muligheter enn resten av befolkningen, sier Davidsen.

Høyre delte seg

I behandlingen av forslaget delte Høyre seg. Høyres Anne Karin Olli forklarer slik hvorfor hun støttet forslaget og fiskeriforvaltning i Finnmark:

– Fordi vi vet at fiskerettighetene har gått ut av Finnmark, og fjordene er tomme, derfor er det viktig, sier Olli.

I debatten var det Sosialistisk Venstrepartis representanter som snakket varmest om Smith-utvalgets forslag. Men også Senterpartiet, Samefolkets parti, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og deler av Høyre støttet forslaget.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK