Hopp til innhold

Fosen-samene tapte sak

Fosen-samene tapte skjønnsrettssaken om Storheia-utbyggingen. Sørgruppa i Fosen reinbeitedistrikt får heller ikke i denne omgangen stoppet utbyggingen av vindkraftanlegget på Storheia.

Markering mot vindmøllekraft

DEMONSTRASJON MOT VINDKRAFT: Bildet er fra en demonstrasjon mot vindkraft tidligere i sommer.

Foto: Vaino Rensberg / NRK

Onsdag falt avgjørelsen i skjønnsrettssaken som gikk for Inntrøndelag tingrett i juni. Det var adressa.no som først omtalte saken.

Fosen reindriftsgruppe sør mente at Olje og energidepartementets godkjenningsvedtak av konsesjonen for vindkraftutbyggingen ikke var gyldig. Dette har skjønnsretten ikke gitt dem medhold i.

80 vindturbiner skal på plass, og 62 km veg bygges. Ferdig bygd skal anlegget produsere 1000 GWh. Området ligger i Åfjord kommune på Fosen.

Ikke medhold

Fosen-samene mener at konsesjonsvedtaket er i konflikt med folkerettens urbefolkningsvern. Storheia-utbyggingen er i strid med FN-konvensjon om sivile og politiske rettigheter, den såkalte SP artikkel 27, ugyldig i henhold til ILO-konvensjonen og i strid med Den europeiske menneskerettighetskommisjonen, mener samene. Det er påpekt både saksbehandlingsfeil, brudd på utredningsplikt og mangefult ekspropriasjonsvedtak.

Ikke på noen av punktene får Fosen-samene medhold.

Fosen Vind fornøyd

Kommunikasjonssjef Torbjørn Steen i Fosen Vind sier selskapet er meget fornøyd med avgjørelsen og at den ikke kom uventet.

- Vi er veldig tilfreds med at retten støtter vårt syn. Fosen Vind har hele tiden forholdt seg til at norske myndigheter har gitt en endelig konsesjon etter en lang og grundig prosess der alle interesser er blitt hørt, og hvor forholdet til reindriften har vært spes vektlagt. Dette bekrefter at vi har alle tillatelser til å gjennomføre utbyggingen som er påbegynt, sier Steen.

– Retten har grunnleggende feil

Advokat Andreas Brønner som representerer Sørgruppa i Fosen reinbeitedistrikt, sier at retten har vurdert både faktum og juss feil.

– Utbyggingen vil gjøre det umulig å bruke Storheia som reinbeite. Det mener vi bevisførselen viste. Når retten legger til grunn at reinbeitedistriktet kan bruke Storheia som før, er det grunnleggende feil, sier Brønner.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK