Fortalte åpent om sine overnaturlige evner - nå står ikke telefonen stille

Ellen Marit P. Sara i Alta er klarsynt, hun ser døde, kan rense hus, lese mennesker, fjernheale, stoppe blod og finne mennesker, dyr eller gjenstander som er savnet. Hun sier det er sterke krefter hun jobber med, men hun ser på det som Guds kraft som virker via henne.

Har alltid hatt evnene

Hun har hatt evnene siden hun var barn, men etter at hun som sjuåring ble redd, koblet faren henne fra åndeverdenen. For åtte år siden skjedde det noe som gjorde at hun igjen fikk skikkelig kontakt med det uforklarlige, selv om hun i ettertid ser at det alltid har vært der, om enn ikke i så sterk grad.

– Som barn kunne jeg se inn i en verden som ingen andre så. Etter at faren min koblet meg fra, så kom det gradvis tilbake. Jeg ser nå at det har vært der hele tiden. Jeg har tenkt at det meg det er noe galt med, siden jeg ikke var som de andre. Jeg prøvde å være som andre, men klarte det ikke.

Telefonen ringer hele tiden

Sara har lenge hjulpet folk som har tatt kontakt med henne. De har hørt om henne fra andre som har fått hjelp.

– De har hørt om meg. Jeg har aldri reklamert for hva jeg kan, men folk hører av andre som har fått hjelp.

Det var en reportasje om Ellen Marit Sara i bladet Hjemmet nylig, og etter det har ikke telefonen stått stille.

– Det er veldig mange som ringer. I sted så jeg at det var 11 ubesvarte anrop bare på en liten stund. I tillegg får jeg brev, eposter og private meldinger på Facebook.

Ny bok

I går ble den nye boka «Sterke krefter» lansert, som handler om blodstoppere, lesere og hjelpere. Forfatter Ingjerd Tjelle har skrevet boka og hun håper den vil føre til en større oppmerksomhet rundt hjelpertradisjonen, og at den ikke vil dø ut. Hun tror større åpenhet og økt fokus og aksept for at fenomener man ikke kan forklare vil bidra til at vi fortsatt tar vare på hverandre i nord.

Ellen Marit P. Sara er en av hjelperne som i boka åpent forteller om sine evner.

– Det kan hende det nå blir mye å gjøre en stund fremover, men jeg tror det roer seg ned når nyhetens interesse går over.

Hun synes ikke det er en belastning eller noe stress å hjelpe.

– Jeg stresser ikke med det, jeg begynner med dem som har kontaktet meg først og jobber videre slik.

Vil avmystifisere dette

Hjelpertradisjonen har mange steder vært noe man ikke skulle snakke høyt om, selv om det var en helt naturlig del av samfunnet. Likevel har Ellen Marit Sara valgt å fortelle om dette både i bok og reportasjer. Hun vil avmystifisere dette.

– Det er en viktig del av kulturen i Finnmark og jeg ser ingen grunn til å skjule det. Denne kraften har vært i bruk i min familie og slekt i generasjoner, og jeg er en av dem som fører det videre, akkurat som jeg tror mine barn vil gjøre. Det er ikke noe mystisk, sier Sara.

Tror ikke han mister kraften

Torfinn Hammari i Alta er en annen hjelper som forteller om evnene sine i boka. Både oldefaren, bestefaren, faren og onklene hans har vært hjelpere og han har vokst opp med dette. Han bruker bønnevers på finsk og Guds kraft og ord i setningene når han leser på folk.

– Før skulle man ikke snakke om det. Du skulle ikke nevne noenting om at du kunne, da kunne du miste evnene, men jeg er blitt mer åpen etter at jeg filmen til Torill Olsen som hun laget om blodstopping. Etter det tenkte jeg at kanskje man kan være litt mer åpen, for jeg har visst om dette og sett dette fra jeg var guttunge, forteller Hammari, som mest driver med blodstopping og lesing, hvor han hjelper folk som har smerter, betennelser eller plager.

– Jeg tror ikke at jeg mister kraften ved å fortelle åpent om dette. Det er kommet inn og det er der. Jeg prøvde for første gang da jeg var 13-14 år, og det funket, sier Hammari.

• – Tøft å skrive om lesing som fortsatt er tabu

– Helt naturlige ting

Bjarnhild Sjøveian i Alta er også en hjelper som har bidratt til boka «Sterke krefter».

– Jeg er medium, healer og åndelig veileder. Jeg har mine evner fra to grener; den læstadianske som jeg er vokst opp med, og i voksen tid har jeg fått kontakt med det åndelige og mine forfedre som var sjamaner.

Hun har vokst opp med helbredelse, spåing, tolking av naturen og drømmer, og hun synes dette er helt naturlige ting. Derfor synes hun også at det var naturlig å fortelle om sine evner i boka.

– Vi er vant til det, vi prater om det bestandig, og er vokst opp det. Det er en del av hverdagen vår. Jeg synes det er bra at folk får se og lære litt mer, og forstå hva dette er. Det er den vanlige mann i gata som gjør det.

Hjelper overvektige

Hun sier det varierer på hva folk vil ha hjelp til.

– Man kan ikke gi noen garantier, men jeg gjør det som står i min makt. Det er noe man hjelper dem med, noe kan man lindre og noe går det ikke an å hjelpe med.

Hun jobber med alle slags sykdommer, og har i det siste jobber en del med fedme.

– Jeg har lest på folk som er overvektige, også har det plutselig skjedd forandringer i tankene deres som gjør at de endrer livet sitt og går ned kiloer. Jeg prøvde det på meg selv i vinter og gikk ned 16 kilo, jeg har blant annet begynt å trene som jeg aldri før har likt.

Sjøveian har ikke brukt mye tid på dette, fordi hun jobber som lektor på videregående, men regner med at det blir flere som nå tar kontakt.

– Det blir nok litt mer hektisk enn vanlig i ettermiddager og helger. Men jeg tar det som det kommer, det er min livsoppgave.

– For mange historier til at man ikke kan tro

Forfatter av boka Ingjerd Tjelle er tidligere NRK-journalist. Hun har alltid vært opptatt av sterke historier. Hun har tidligere skrevet bok om internat- og barnehjemsbarn i Finnmark og ante at det kunne være sterke historier også i at folk uten formell legeutdanning kunne hjelpe andre med plager og sykdommer.

Hun har selv ikke vokst opp med hjelpesystemet og har ikke hatt noen kjennskap til eller erfaring med disse fenomenene. Boka har vært en reise for henne personlig.

– Jeg må si at jeg er forundret over kraften som ser ut til å være der. Jeg er nødt til å tro på den fordi det er for mange historier til at du ikke kan gjøre det. Jeg har vært i en prosess selv som gjør at jeg har endret litt syn på ting. Jeg har bevegd meg i en retning som er bort fra at alt skal forklares og forstås, sier Tjelle.