Hopp til innhold

Første dag i sjefsstolen for reindrifta

– Det er en spennende tid vi har foran oss, og jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet med å lede avdeling reindrift i det nye Landbruksdirektoratet.

Magnar Evertsen

Magnar Evertsen (42) hadde sin første dag i sjefsstolen ved det nyetablerte Statens Landbruksdirektoratet avdeling Alta.

Foto: Privat

Dette sier den nye reindriftsdirektøren, Magnar Evertsen, som i dag inntok sjefsstolen ved det nyetablerte Statens Landbruksdirektoratet avdeling Alta.

– Dagen i dag har vært hektisk sammen med positive og blide arbeidskollegaer.

Overfor media ønsker Evertsen å være forsiktig med sin tiltredelseserklæring. Han håper på å kunne bidra til mer forutsigbarhet og stabile rammevilkår for reindriftsnæringen innenfor rammene av gjeldende reindriftspolitikk.

– Næringens tre største utfordringer er trolig bedre vern mot arealinngrep, rovviltproblematikk og reintallstilpasning i deler av Finnmark. Reintallstilpasningen er for tiden den største utfordringen. Mitt ønske er å bidra til å finne en langsiktig løsning på denne utfordringen som gjør det lønnsomt for den enkelte reineier og reinbeitedistrikt å tilpasse reintallet til eget beitegrunnlag.

Den nye reindriftsdirektøren innser at dette er et kompleks saksområde som han må sette seg ordentlig inn i.

– Jeg har såldes ingen programerklæring å komme med.

Ny organisering

Han overtar etter Ivar Ekanger som har vært konstituert som direktør siden 1. februar da omorganiseringen av reindriftsforvaltningen ble igangsatt.

Omorganiseringa betyr nedleggelse av Statens landbruksforvaltning og Statens reindriftsforvaltning. Som nytt forvaltningsorgan er opprettet et landbruksdirektorat med kontorer i Oslo og Alta. Hovedansvaret for reindriftsforvaltningen er tillagt kontoret i Alta, og det her Magnar Evertsen er ansatt som direktør.

Brei sjefserfaring

Evertsen kommer fra stillingen som banksjef i Sparebank1 Nord-Norge avdeling Kautokeino.

Men det er ikke bare her han stiller med faglig kompetanse og ledererfaring.

«Hvordan få til en økologisk bærekraftig reindrift?» er tittelen på hovedoppgaven han leverte ved Norges landbrukshøgskole - nå Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - i 1998

Etter et par år som konsulent i Landbruksdepartementet var han førstekonsulent i Reindriftsforvaltningen i tre og et halvt år før han gikk over til Mattilsynets regionkontor for Troms og Finnmark i Kautokeino. Der var han seksjonssjef både i administrasjonen og i tilsynsseksjonen i ti år. Han har også vært både fungerende og konstituert regiondirektør samme sted.

Håper på godt samarbeid

Ellinor Marita Jåma

Leder i NRL, Ellinor Marita Jåma, har store forventninger til den nye reindriftsdirektøren.

Foto: Vaino Rensberg / NRK

Leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), Ellinor Marita Jåma, håper på et godt samarbeid med den nye reindriftsdirektøren.

– Gjensidig tillitsforhold er viktig dersom vi skal kunne løse de mange utfordringer som reindriftsnæringa står overfor i tida fremover, sier Jåma.

Hun har allerede vært i kontakt med Evertsen.

– Jeg håper at vi kan få til et møte med ham så snart som mulig. Vi har store forventinger til ham, og er spente på hva slags visjoner han har for næringa.

Reintall, arealinngrep og rovdyrforvaltning er noen av de sakene som Jåma ønsker å diskutere med den nye direktøren så snart som mulig.

Korte nyheter

  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK
  • Over 2 millioner kroner til kommunale ungdomsfiskeprosjekter

    I år får 24 kommuner støtte til å organisere sommerjobb på sjøen for ungdom. 330 ungdommer kan få mulighet til å prøve fiskeriyrket, skriver nærings og fiskeridepartementet i en pressemelding.

    I Nordland får ti kommuner støtte på mellom 75.000 og 100.000 kroner, mens i Finnmark får seks kommune støtte på mellom 75.000 og 130.000. Tilsagnene tilsvarer sommerjobb til tilsammen 107 ungdommmer i Nordland og 133 ungdommer i Finnmark.

    – Det er flott å se at så mange kommuner ønsker å satse på disse prosjektene. Jeg vet at prosjektene krever mye ressurser i kommunene og håper at støtten vi gir kommer godt med, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

    De kommunale ungdomsfiskeprosjektene kommer i tillegg til ordningen med ungdomsfiske som gir ungdom mellom tolv og 25 år mulighet til å drive fiske i sommerferien, og omsette fangst for inntil 50.000 kroner.

  • Trakk fram mangel på samisktalende i hjelpeapparatet og barnehus i nord

    Under Stortingets behandling av saken om «Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner», ble det påpekt flere mangler i tilbudet til den samiske befolkning.

    Høyres Anne Kristine Linnestad minnet Stortinget om at det er stor mangel på samisktalende ansatte i hjelpeapparatet og i politiet.

    Hun mener at dette er en av de største hindringene for å kunne gi gode tjenester til den samiske befolkningen.

    – Skal voldsutsatte med samisk bakgrunn få god og riktig hjelp, er det i tillegg til kunnskap om vold og overgrep avgjørende med god kompetanse i samisk språk og kultur, sa Linnestad under stortingsdebatten.

    Hennes partikollega, Erlend Svardal Bøe, på sin side uttrykte bekymring for at styrking av barnehus-tilbudet i nord har tatt tid.

    – I 2021 besluttet Solberg-regjeringa at det skulle etableres et nytt barnehus i Finnmark. Det var en viktig beslutning, men det har tatt altfor lang tid, og det er et problem at justisministeren knytter alle videre utbedringer av barnehustilbudet i Nord-Norge til at det nye barnehuset i Finnmark skal stå ferdig, sa Svardal Bøe.

    Han påpekte at det er viktig å få ned reiseavstandene, slik at barn og unge som er i en sårbar og vanskelig situasjon i Nord-Norge, også sikres mer tilgjengelig og likeverdig tilbud.

    Det var stort sett stor enighet om hvordan planen skal følges opp, og alle partiene poengterte at opptrappingsplanen var både viktig og nødvendig.

    Et samlet Storting krever også at regjeringen sørger for at overgrepsutsatte barn får rett til akuttilbud, og et likeverdig helsetilbud som voksne.

    Anne Kristine Linnestad
    Foto: Ski Høyre