Hopp til innhold

Fornøyd med julebesøk i kirka

Menigheten både i Karasjok og Kåfjord er fornøyd med besøk i kirka i jula. I Karasjok en liten nedgang, mens i Kåfjord er det noen flere som er på julegudstjenesten.

Karasjok kirke

Selv om kirkebesøk i jula er synkende i Karasjok, så er fungerende sokneprest Jan Høifødt fornøyd med 550 besøkende i julehøytinden. I Kåfjord i Nord-Troms har det vært omtrent like mange besøkende som tidligere år.

Foto: Åsmund Samuelsen / Privat

Både barn og voksne er flink å møte opp i kirka spesielt julaften, sier fungerende sokneprest i Karasjok Jan Høifødt.

Kirkebesøk i jula er en fin tradisjon i Nord-Norge

Fungerende sokneprest i Karasjok, Jan Høifødt

Fungerende sokneprest i Karasjok, Jan Høifødt er fornøyd med antall personer som har vært i kirka i julehøytiden. Særlig julaften er det mange som kommer i kirka, også barn og det gleder soknepresten.

Foto: Åsmund Samuelsen / Privat

Fungerende sokneprest i Karasjok, Jan Høifødt sier at folk i Karasjok er flink å holde juletradisjonen å besøke kirka, og særlig julaften da både barn og voksne møter opp. Og barna får også god oppmerksomhet under julegudstjenesten julaften, de får komme fram i kirka sier Høifødt.

I Kåfjord i Nord-Troms var i år fire flere mennesker i kirka enn i fjor. I alt var det 220 mennesker på to gudstjenester i Olderdalen og Djupvik, og tallet holdes veldig stabil sier kirkeverge, Torbjørn Karlsen.

Julaften er det flere unge i kirka

Sokneprest i Karasjok, Jan Høifødt forteller at julaften er det mest barn og unge i kirka enn ellers. Det å være i kirka før de drar hjem og spiser god mat og åpner pakker er blitt en god tradisjon for mange barnefamilier. Men, Høifødt sier at det kunne ha vært flere som kommer på julegudstjenesten enn det er nå.

Selv om Høifødt er fornøyd med antall kirkebesøkende, så hadde det enda vært plass til flere.

Nedgang i Karasjok, litt økning i Kåfjord

Karasjok har hatt en nedgang i kirkebesøk under julehøytiden. I år var det 550 mennesker i kirka på de tre dagene, to julegudstjenester på julaften, en 1. og 2. juledag. I 2013 var tallet på 719 besøkende, 523 i 2014, 797 i 2015 og 582 i 2016. Karasjok har hatt tradisjon å ha to familie gudstjenester julaften i mange år, og en gudstjeneste 1. og 2. juledag.

I Kåfjord i Nord-Troms var det i år 220 besøkende på to julegudstjenester denne jula, og det er fire flere enn i 2016. Tallet har holdt seg jevnt sier kirkeverge, Torbjørn Karlsen i Kåfjord menighet. Sokneprest i Karasjok, Jan Høifødt sier at det generelt i Norge er nedgang blant de som besøker kirka.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK