NRK Meny
Normal

Formidler sin morsarv fra scenen

Etter at Elisabeth Misvær fikk høre av sin mor at sjøsamisk joik og musikk var en del av hennes arv fra barndommen, gikk hun i gang og lærte seg dette. Sist lørdag fikk publikum oppleve henne fra scenen i Mørvikbotn i Nordland.

Sammen med Andrej Stepanov på trekkspill fikk Elisabeth framføre en del av sin mors arv.

Sammen med Andrej Stepanov på trekkspill fikk Elisabeth Misvær framføre en del av sin mors arv.

Foto: Sander Andersen / NRK

Sammen med sin musikalske partner på trekkspill, Andrej Stepanov, fremførte Elisabeth Misvær flere sjøsamiske joiker under arrangementet Skjømming i Mørsvikbotn i Nordland, Skjømming er et arrangement myntet på det å ta tilbake en del av de gamle skikker med "å sitte skjømming" ut i de blå timer.

Salg av bøker og duodje er en del av Skjømming-konseptet til Geir Anders Hætta Berg og Sissel Hornda

Salg av bøker og duodje er en del av Skjømming-konseptet til Geir Anders Hætta Berg og Sissel Horndal.

Foto: Sander Andersen / NRK

Det har de da også greid å ta tilbake, Sissel Horndal og Geir Anders Hætta Berg. I tillegg til konserten, som de hadde lagt opp til, kunne de også presentere Kine Hellebust som bidro med flere artige, og også skumle fortelleringer.

Sjøsamisk

Og Elisabeth Misvær gav oss en del av morsarven sin i form av joik – operajoik. En mektig stemme som råder over mer enn tre oktaver, og med formidlingsevne og formidlingsglede over sin mors arv.

Elisabeth Misvær forteller at det å joike har hun lært seg etter hvert. Med mors røtter fra Snefjord i Finnmark har hun lært seg sjøsamisk joik.

Og i den forbindelse trekker hun også frem Ola Graff som forsket på gammel sjøsamisk joiketradisjon i Snefjord-området i Finnmark.

Blant maskiner og materialer fikk publikum lytte til fortellinger og musikk langt ut i de blå timer.

Blant maskiner og materialer i verkstedet til Alva Form fikk publikum lytte til fortellinger og musikk langt ut i de blå timer.

Foto: Sander Andersen / NRK

Din arv

Under studenttiden i Oslo, ville Elisabeth lære seg samisk, og lære seg å joike. Med det som utgangspunkt har hun og hennes musikalske partner jobbet fram noen deler av disse joikene, som de formidler på sin måte.

– Når da en av mine gamle tanter skulle vise meg litt samisk joik, tenkte jeg at det der er jo ikke joik. Men da jeg hørte opptak i Tromsø museum, ble jeg satt tilbake mange tiår.

Det var jo dette mi tante hadde prøvd å vise meg, og lære meg. Så viste det seg at én av disse viktige informantene til Ola Graff og Gjertrud Matheussen, at hennes mor er søskenbarn til min mor.

Aksept for sin bakgrunn

– Jeg dro til Finnmark med min gamle mor, hvor jeg fikk et møte med Gjertrud Matheussen. Der fikk jeg på en måte "aksept" for at jeg også kunne ta joiken i bruk.

Hun sa at dette skal du bruke, Elisabeth. Dette skal du også formidle. Dette er din arv også. Ta det i bruk, og gjør det til ditt.

Les: Dette er samenes egen musikkonkurranse

Joik + opera = sant

For Elisabeth Misvær passer joik og opera sammen. Og hun liker særlig å jobbe med samisk musikk siden det er en del av hennes arv.

– Når man kan blande andre musikksjangere med joik, går det vel an å gjøre det med opera også. Vi må jo vise mangfoldet gjennom samisk musikk også.

  • Se også: Lærte å joike ved å lytte på gamle lydopptak.
    Ardna Kulturmagasin byr på sak om en ung sørsame som gjennom gamle lydopptak lærte å joike. Du hører om barneboken "Ravnenes kamp" som handler om å ta tilbake sine rettigheter, Og vi snakker med ei dame som blant annet bruker son livserfaring til å hjelpe andre.