– Anders Sunna bruker sterke virkemidler for å skape debatt om samisk kultur, undertrykkingen av samer og naturvern. Hans tydelighet, symbolbruk, profesjonalitet var nok det som til slutt gjorde at kulturetaten i Alta valgte Anders Sunna, sier kultursjef i Alta, Tor Helge Reinsnes Moen.
Den samiske kunstneren Anders Sunna skaper debatt med sitt veggmaleri i Alta i Finnmark.
Foto: Anita Føleide / NRKDet er kunstnerne Linda Aslaksen og Anders Sunna som har hatt oppdraget med veggmaleriet som nå pryder veggen på Alta ungdomsskole.
Helt frie tøyler
Reinsnes Moen sier at kunstnerne fikk absolutt fri tøyler, og at kulturetaten ikke hadde noen formening om hva kunstnerne ville lage. Det vi nå ser er et bilde full av symbolikk, sier Reinsnes Moen.
- Hør intervjuet om saken her:
Hør intervjuet med Anders Sunna med flere om veggmalerisaken.
– Bildet symboliserer undertrykkingen av det samiske folket, samefolkets protest, den samiske religionen og vern av mennesker og natur, sier Tor Helge Reinsnes Moen, kultursjef i Alta.
- Les nyheter på våre nettsider her: http://www.nrk.no/sapmi
Hadde forventet en annen debatt
Den samiske kunstneren, Anders Sunna sier at det for en kunstner er viktig at deres kunstverk skaper engasjement og debatt, da viser det at kunsten ses og ikke forbigås i stillhet.
Prosjektleder i Arctisk Grafitti, Nicolai Lopez sier seg forundret over temaet debatten dreier seg om.
Foto: ALF HARALD MARTINSENProsjektleder for prosjektet Arctisk Grafitti, Nicolai Lopez, sier at de hadde forventet at kunstverket ville skape debatt, men ikke en debatt om veggmaleriet bør overmales eller ikke, slik Alta Frp ønsker.
Debattere sammen med elevene
Tor Helge Reinsnes Moen sier at noen få har uttrykt negative holdninger til bildet som nå pryder skoleveggen i Alta. Han forteller at skolens rektor anser kunstverket som suverent og oppvekstsjefen kaller dette for "en innertier", og sier at de nå kan analysere og debattere bildet sammen med elevene.
Protestkunsttradisjon
NRK Sápmis kommentator, Magne Ove Varsi, sier en ny generasjon samiske kunstnere som på sin egen måte har tatt opp protestkunsttradisjonen til bl.a. Masigruppen fra slutten av 1970-tallet og Britta Marakatt-Labba, nå vokser fram. Anders Sunna og Linda Aslaksen kan sammen med bl.a. Maret Anne Sara og Suohpanterror-gruppen sies å tilhøre denne generasjonen
Han sier at de bidrar med kunst som får oss som betraktere til å reflektere over og forstå de politiske og rettighetsmessige tilbakeslagene som samene opplever i dag.
–De gjør seg stadig mer bemerket med verk som er egnet til å provosere og vekke til debatt om den behandling både samiske enkeltmennesker og samene som folk blir til del fra myndighetenes side i sine respektive hjemland.
Magne Ove Varsi vurderer det dit hen at vi kan tolke mye av kunsten deres inn i en situasjon i de nordiske land hvor vi ser samiske foreldre som lokalt må slåss for hver bidige time barna dere skal få samiskundervisning i skolen, via kyst- og fjordfiskere som daglig står i fare for å miste levebrødet sitt, til reineiere som slåss mot gruveselskaper og vindmølleparker som baner seg vei inn i beite- og kalvingslandet deres.
Motstand mot inngrep
Varsi tror at arbeidene til disse kunstnerne slik sett kan tolkes som motstand mot industrielle naturinngrep og protest mot manglende respekt for samenes tradisjonelle levemåter. De får også betrakteren til å reflektere over hvordan staten og kommersielle interesser bryter samenes menneskerettigheter og urfolksrettigheter.
–Vi vil nok høre mer fra den nye samiske kunstnergenerasjonen i tiden som kommer, og vi har mye spennende i vente, avslutter Magne Ove Varsi.
