Forelder til norskspråklig elev: – Skolen driver med segregering

Walter Lehmann, som opprinnelig er tysk, har bodd i Norge i over 30 år. For tre år siden flyttet han til Kautokeino og begynte å jobbe som lærer ved Samisk videregåendeskole og reindriftsskole. I fjor høst flyttet sønnene hans også til samebygda og begynte på skolen. Der ble de plassert i en norskspråklig klasse, med elever fra 5.-7. klasse.

– Uholdbar situasjon

De fleste barna ved barneskolen i Kautokeino har samisk som undervisningsspråk, og går i samiskspråklige klasser. 21 elever har norsk som undervisningsspråk, og barneskolen har valgt å samle disse elevene i to fådelte klasser, fra 1.-4. og fra 5.-7. klasse.

Det er denne inndelingen Lehmann er kristisk til. Han mener det hadde vært bedre å integrere de norskspråklige elevene i de samiske klassene, og gitt tospråklig undervisning til alle, i stedet for å segregere dem, som er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn.

– Jeg synes den nåværende praksisen skaper en uholdbar situasjon for de få norsktalende elevene. De blir sosialt fullstendig isolert og marginalisert, spesielt hvis de ikke er født her og deres foreldre ikke har slekt og venner i område. De får også et faglig langt dårligere undervisningstilbud på grunn av sammenslåing av flere klassetrinn.

– Ikke fare for at samisken erstattes

Han mener også at det ikke fremmer de norsktalendes kompetanse i samisk.

– Skoleundervisning i samisk som fag kan på ingen måte erstatte den viktigste måten å lære både språk og kultur på, nemlig kontakt med andre barn, sier han.

Til høsten skal den eldste sønnen til Lehmann begynne på ungdomsskolen. Der blir de norsktalende elevene plassert i samme klasse som de samisktalende elevene. Lehmann mener at man burde gjøre dette allerede i første klasse.

– Jeg har forstått at begrunnelsen for denne segregeringen av skolebarn er at man er redd for at det samiske språket vil bli infiltrert og erstattet av norsk. Men jeg tror ikke at det er fare for dette, så lenge ikke barn samtidig får sterke signaler at det er uønskelig og stigmatiserende å snakke samisk, sier han.

– Foreldre velger undervisningsspråk

Enhetsleder for kultur og oppvekst i Kautokeino kommune Bodil Utsi Vars har vært rektor ved barneskolen i Kautokeino i 20 år. Hun forteller at det er foreldrene som velger undervisningspråk til ungene sine, og at det er fullt mulig for alle å velge samisk som undervisningsspråk.

– Men det blir ikke satt inn ekstra ressurser til elevene som ikke behersker samisk godt nok til å følge undervisningen i en samiskspråklig klasse. Disse elevene blir oppfordret til å begynne i norsk klasse, sier hun.

Hun synes det er trist å høre at enkelte elever føler seg isolert på skolen, og sier at de i praktiske fag som kroppsøving og duodji prøver å blande sammen de samisk og norsk språklige elevene, samt at elevene har pauser samtidig.

For dyrt med tospråklig undervisning

Vars sier at det ikke finnes ressurser til å ha tospråklig undervisning for alle i barneskolen. Hun forteller at skolen var med i et prøveprosjekt hvor de testet dette ut, og resultatet var meget bra, men kostnadene blir for store.

– Det ville krevd to lærere i hvert fag, og det blir rett og slett for dyrt, sier hun.

Hun sier at i klasser hvor noen elever velger å kommunisere på norsk, så påvirker det språket til hele klassen, som da gjerne slår over til norsk.

Hun mener at om barn skal bli tospråklige så krever det også mye av foreldrene.

– Skolen kan ikke alene lære ungene samisk, de må ha et samisk lekemiljø i tillegg, hvis foreldrene ikke behersker samisk. Hvis barn hører samisk hver dag, så har jeg erfart at barnet begynner å snakke samisk.