Hopp til innhold

Fjällgren klar for svensk Melodi Grand Prix

I fjor vant Jon Henrik Fjällgren «Talang Sverige». I helga stiller han opp i delfinalen i «Melodifestivalen».

Jon Henrik Fjällgren stiller opp i Melodifestivalen i Sverige.

Jon Henrik Fjällgren stiller med helt ny låt i helgas delfinale i «Melodifestivalen». Reporter/redigering: Marit Kuhmunen - Foto: Eva Danielsson

– Ideen med å stille opp i denne konkurransen er at mange av mine bekjente har ønsket at jeg skulle være med på noe slikt. Det er vanligvis veldig mye popmusikk og slikt der. Jeg vet ikke om de kanskje vil ha noe nytt eller se noe nytt? Det er vel min tanke at jeg skal komme med noe helt nytt, selv om jeg vet at mange andre samiske artister har opptrådt før, sier Fjällgren til oddasat.se.

Han har allerede opptrådt for kongen og dronningen av Sverige. Og han vant hele nasjonens hjerter da han i fjor stilte opp i «Talang Sverige» med «Daniels jojk». Det endte med at han vant hele konkurransen.

Nå vil Jon Henrik Fjällgren igjen underholde hele det svenske folket, denne gang i «Melodifestivalen 2015».

Født i Colombia

Jon Henrik ble født i Cali i Colombia og het da Montoya. De første månedene i sitt liv tilbrakte han i en urfolkslandsby før han havnet i et barnehjem.

Da han var seks måneder gammel ble han adoptert av en samisk familje i Sverige. Han vokste deretter opp i en reindriftsfamilie i Mittådalens sameby, og arbeider i dag i reindriften.

Som 14-åring gjorde Jon Henrik sin første fremtreden i Funäsdalens kirke, der også kongen og dronningen var tilstede.

Debutalbumet «Goeksegh» ble utgitt i 2014 etter at han vant «Talang Sverige 2014».

Jon Henrik er debutant i «Melodifestivalen».

– Jeg håper at de kommer til å like det jeg gjør denne gangen også. Det gir meg en god følelse hvis de gjør det, sier Fjällgren.

På lørdag deltar han med låten «Jag är fri (Manne Leam Frijje)», skrevet av Jon Henrik Fjällgren, Erik Holmberg, Tony Malm og Josef Melin.

Korte nyheter

  • Begrenset lisensfelling av bjørn i høst

    Miljødirektoratet åpner ikke for felling av bjørn i regioner der bestanden ligger under Stortingets bestandsmål. De har derfor besluttet at det ikke åpnes for lisensfelling av bjørn i Troms og Finnmark. Stortinget har fastsatt et mål om 13 ungekull av bjørn hvert år i Norge.

    Bjørn
    Foto: Arne Nævra / Nævra, Arne
  • Eat galgga hilgut demokratiija

    Arendalsváhkku duorastatbeaivvi deaivvadeigga stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani ja sámediggepresideanta Silje Karine Muotka lávvoságastallamii.

    Fáttat ledje: searvadahttin, demokratiija ja cielaheapmi.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka muitala ahte lei buorre ja mávssolaš ságastallan.

    – Moai gávnnaheimme ahte eat ábut hilgut demokratiija, ja ahte fertet ain bargat sihkkarastit ahte buohkain lea olahanmuddu demokráhtalaš kanálaide, dadjá Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte sihke son ja Muotka berošteaba mo demokratiija galgá suddjet ja fuolahit ahte olbmot servet ja dovdet ahte sii leat fátmmastuvvon.

    – Lea dađibahábut nu ahte oaidnit ahte demokratiija lea máŋgga sajiin máilmmis hedjonan, muhto davviguovlluin ja Norggas lea ain buori dilis.

    Muhto goappašagat leaba ovtta oaivilis ahte luohttámuš ii leat juoga maid galgá atnit diehttelassan, ja dainna ferte čađat bargat.

    – Buot politihkalaš álbmotválljejuvvon orgánat fertejit bargat bisuhit álbmoga luohttámuša. Mii fertet bargat sihkkarastin dihte ahte álbmot geavahit sin jienastanrievtti, ja ahte lea buorre dadjamuškultuvra, deattuha Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte vaikko lohket ahte Norgga almmuhanfriddjavuohta lea buorre, de deattuha son ahte gávdnojit maid olu hástalusat dadjamuškultuvrras.

    – Erenomážit minoritehtaide ja sápmelaččaide, čilge son.

    Sihkkarastit buori dadjamuškultuvra mas buohkat dovdet iežaideaset oadjebassan lea juoga mii lea dehálaš sihke Muotkai og Gharahkhanii.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget
  • Kan ikke ta demokratiet for gitt

    Torsdag under Arendalsuka møttes stortingspresident Masud Gharahkhani og sametingspresident Silje Karine Muotka til lávvudialog.

    Temaene var: inkludering, demokrati og hatytringer.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forteller at det var en god og meningsfylt samtale.

    – Vi kom frem til at vi ikke må ta demokratiet for gitt, og at det fortsatt er en jobb å gjøre for å sikre at alle har tilgang til demokratiske kanaler, forteller hun.

    Gharahkhani opplyser at de begge var opptatt av hvordan man kan ta vare på demokratiet, og sørge for at folk deltar og føler seg inkludert.

    – Det er dessverre sånn at mange steder i verden ser man at demokratiet har hatt en tilbakegang, mens i norden og i Norge holder vi stand.

    Men begge er enige om at tillit ikke er noe man kan ta for gitt, og at det stadig må jobbes med.

    – Alle politiske folkevalgte organer må jobbe med tilliten hos de som deltar og stemmer ved valg. Vi må jobbe for å sikre at folk benytter seg av stemmeretten sin, og at man har en god ytringskultur, understreker Muotka.

    Gharahkhani forteller at man sier at ytringsfrihetens kår i Norge er bra, men han understreker at det også finnes en del utfordringer med ytringskulturen.

    – Spesielt for minoriteter og samer, informerer han.

    Det å sørge for en god ytringskultur hvor alle kan føle seg trygg er noe både Muotka og Gharahkhani er opptatt av å jobbe videre med.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget