Hopp til innhold

Fiskeoppdrett til besvær

Folk i Kokelv raser etter at Kvalsund kommune har gitt tilltatelse til å etablere et oppdrettsanlegg helt inne i fjorden. Fiskerne mener dette forsøpler fjorden.

Illustrasjon oppdrettsanlegg

Fiskerne i Kokelv er bekymret for å få et oppdrettsanlegg lengst inne i fjorden.

Foto: Villa

– Nå er det mange som er sinte her. Fiskerne kan ikke skjønne vitsen i å forsøple fjorden og ødelegge den med oppdrett, sier Harry Pettersen til avisa avisa Ságat .

I forrige uke ble mærdene til Norwegian Royal Salmon (NRS) slept på plass, og oppdrettsvirksomheten i Revsbotn utenfor Kokelv i Kvalsund kommune er i gang igjen etter noen års pause.

Harry Pettersen er ikke videre fornøyd med det. Pettersen viser til et folkemøte i begynnelsen av desember i fjor. Flesteparten av de som hadde ordet var mot oppdrett, eller ville ha anlegget lenger ut i fjorden, til Jåvika.

Legger skylda på Fylkesmannen

Slik ble det ikke, og nå kommer mærdene mye lenger inn mot Kokelv, utenfor Turidnes.

– Jeg synes vi sa klart fra på folkemøtet, og utviklingsutvalget i kommunen gjorde jo også et vedtak om at lokaliteten skulle være Jåvika. Men så viser det seg at fylkesmannen har gjort som oppdrettsselskapet vil. Og skylden for dette har kommunen, som ikke har laget en ordentlig plan, fortviler Pettersen.

Leder Randi Solli Pedersen i utviklingsutvalget, som behandlet oppdrettssaken, følger Pettersens syn langt på vei.

– Kvalsund kommune har bare tilrådingsrett i en sånn sak, fylkesmannen avgjør. Fylkesmannen la vekt på at området er tillatt for oppdrett i kystsoneplanen til kommunen. Vi vil ikke ha oppdrett i det området, men NRS fikk dispensasjon, forklarer Pedersen.

Fylkesmannen i Finnmark, Gunnar Kjønnøy

Fylkesmannen i Finnmark, Gunnar Kjønnøy.

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / Scanpix

Fylkesmannen i Finnmark, Gunnar Kjønnøy, tilbakeviser disse påstandene.

– Det er slik at når det gjelder konsesjon til å opprette oppdrettsanlegg, så er det fylkeskommunen som er konsesjonsmyndighet. Det er de som foretar den næringspolitiske vurderingen. Fylkesmannen må gi eller avslå utslippstillatelse etter forurensningsloven. Dette er et rent faglig spørsmål. Primærkommunen, i dette tilfellet Kvalsund, gjør sine ønsker gjeldende etter Planloven. Det vil si at hvis området er regulert til oppdrettsformål, så må de si ja med mindre de legger ned et midlertidig forbud, forklarer Kjønnøy til NRK.

– Galt at kommunen ikke kan nekte

Fylkesmannen understreker at kommunene har mye å si i slike saker.

– Det er galt at kommunen ikke nekte dette anlegget å etablere seg i Kvalsund, påpeker Kjønnøy.

Så dere har gjort akkurat det dere måtte i denne saken?

– Når det er adgang til dette etter arealplanen i kommunen, så skal vi behandle saken. I dette tilfellet så vi ikke problemer med de utslippene som anleggene representerte, ut fra strømforhold, dybdeforhold og så videre. Og da må vi gi utslippstillatelse. Men vi har ikke foretatt noen næringspolitisk vurdering, men en ren fagvurdering, forklarer Kjønnøy.

Fylkesmannen tror at løpet kan være kjørt for de som motsetter seg opprettelsen av disse anleggene.

– Ja, jeg tror vel det. Det er vanskelig å gå tilbake når kommunen skriftlig har uttalt seg at de går inn for saken, Fylkesmannen har sagt at man gir utslippstillatelse og konsesjon er gitt. Men selvfølgelig kan denne saken påklages av andre interessenter. Da vil dette bli gjenstand for klagebehandling i Fiskeridirektoratet, hvis da ikke tidsfristen for det allerede har gått ut. Det er jeg redd for at det kanskje har i denne saken, sier Fylkesmann Gunnar Kjønnøy.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Godkjent av utviklingsutvalget i Kvalsund

Utviklingsutvalget i Kvalsund kommune behandlet saken i møte 13.12.2011. Der ble det fattet følgende vedtak:

«Utviklingsutvalget bekrefter at søknaden er i samsvar med gjeldende arealplan for kommunen, jfr. akvakulturloven § 15 punkt a) sam vilkår i samme lov § 6b.»

Utvalget skriver videre at «Av hensyn til torskefiskeressursene i Indre Revsbotn og nærhet til de lakseførende vassdragene Russelv og Ravdul elv, vil oppdrettslokalitetene i dagens kystsoneplan/kommunens arealdel, ved Storjord og Turines ventelig tas bort i fremtidig planverk.»

«For å imøtekomme oppdrettsnæringens behov, og samtidig synliggjøre positiv holdning til næringslivsetablering, velger utviklingsutvalget å dispensere fra gjeldende planverk, slik at lokaliteten ved Hjåvika (Jåvika) kan tilpasses som hensiktsmessig for søker, og tilrår at NRS Finnmark ASA gis konsesjon på lokaliteten ved Hjåvika (Jåvika)/Danielsvik.»

Norway Royal Salmon ASA

Norway Royal Salmon ASA består av 30 medlemsbedrifter.

Foto: Dan Robert Larsen / Skjermdump

Norway Royal Salmon ASA (NRS) er et totalintegrert oppdrettsselskap som gjennom et omfattende nettverkssamarbeid og egen oppdrettsvirksomhet tilbyr laks og ørret til markedet gjennom eget salgsapparat. NRS er involvert i alle ledd fra smoltproduksjon, matfiskproduksjon, slakterivirksomhet og salgs- og markedsarbeid.

NRS hadde ved årsskiftet 30 medlemsbedrifter som til sammen representerer 80 matfiskkonsesjoner, 6 konsesjoner for settefisk samt 1 landbasert røyekonsesjon. NRS har aksjemajoritet i 4 oppdrettsselskaper som til sammen har 25 matfiskkonsesjoner, og minoritetsandeler i 5 oppdrettsselskaper som til sammen har 16 matfiskkonsesjoner samt minoritetsandeler i to slakteri og ett settefiskanlegg.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK