Hopp til innhold

Frykter at unge skvises ut

Fiskekvotene for småbåter blir ikke salgsvare – iallefall ikke ennå ifølge ny regjeringsmelding. Fiskerne er ikke helt trygge på staten likevel.

Fiskebåter

Illustrasjon: Fortsatt skal ikke småbåter som er under 11 meter struktureres slik som større fartøy.

Foto: Arild Moe / NRK

– Det er gode nyheter for det meste, de fleste har bare en kvote og mange fiskere som jeg har snakket med, mener at dagens ordning fungerer fint. Jeg er glad for at regjeringen ikke ønsker å endre på den, sier fisker Piera Gaup i Tana.

I dag la regjeringen frem sjømatmeldingen for Stortinget, der det kommer frem at man ikke ønsker å endre på dagens ordning for fiskere som har båt under 11 meter. Fortsatt vil disse fiskerne få gratis fiskekvotem, og samfiske vil fortsatt gjelde for småbåtene.

Dersom småbåtene hadde blitt strukturert, noe som i dag bare gjelder større båter, ville fiskekvotene blitt privatisert og kvotene kan selges og kjøpes fritt. Problemet med en slik ordning er at prisene vil stige, tror fisker Piera Gaup.

– Det vil bli svært vanskelig for unge fiskere som ønsker å etablere seg i næringa.

– Må låne seg til fant

Bernt Magne Wilhelmsen

Leder Bernt Magne Wilhelmsen i Bivdi er redd for at struktureringsplanene ikke likevel er helt skrinlagt.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Leder Bernt Magne Wilhelmsen i den sjøsamiske fangst- og næringsorganisasjonen Bivdi er også klar på at strukturering ikke er veien å gå.

Han sier at straks man strukturerer, stiger prisene på både båt og kvoter, og det er bare de rikeste som har råd til å fiske.

– Om man tenker på fremtida og rekruttering til fiskerinæringa, vil unge mennesker da måtte låne seg til fant dersom man ønsker å bli fisker.

Etter mange år med nedgang er det nå flere fiskere i Finnmark. Ved
års­skiftet var det 1097 personer som hadde fiske som hovedyrke, viser tallene.

Ikke trygg på regjeringa

Bernt Magne Wilhelmsen er glad for at sjømatmeldingen ikke legger opp til en endring, men han er bekymret for at regjeringen ikke har lagt strukteringsplanene helt bort likevel.

I meldingen legger man nemlig opp til en vurdering av både kvoter og lønnsomhet i næringa, og Bivdi-lederen tror at staten på den måten lar det stå igjen en åpning for å senere gå i gang med strukturering.

– Man skal utrede det og det er en åpning for strukturering senere. Jeg håper at det ikke skjer, og om det skulle skje – så håper jeg at protestene blir så store at man ikke kan strukturere båtene under 11 meter.

Sametinget involvert

Marianne Balto

Sametingsråd Marianne Balto.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametingsrådsmedlem Marianne Balto (Ap) sier at fra departementets side har man ansett strukturering som en modell for å øke lønnsomheten i næringa. Mens fiske med båt under 11 meter ikke er lønnsomt de fleste steder i landet, viser nye tall at lønnsomheten i Finnmark har økt, sier Balto.

– Sametinget har vist til eksempler på hvordan dette kan gjøres uten å strukturere, som for eksempel ved å tilby tilleggskvoter og tilskuddsordninger ved kjøp av båt.

– Fiskere er redd for at dette ikke er siste punktum i struktureringsspørsmålet?

– Regjeringen foreslår ikke strukturering i denne meldingen, det er helt sikkert, sier Marianne Balto til NRK Sápmi.

Ministeren opptatt av lønnsomhet

NRK Sápmi har i dag forsøkt å få til en intervjuavtale med fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen uten å lykkes. Ministeren svarer likevel følgende i kveld per e-post:

Fiskeri-og kystminister Lisbeth Berg-Hansen.

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen vil ikke si noe om regjeringen vil vurdere strukturering for småbåter i fremtiden.

Foto: Brede Olav Røsjø / Remi Sagen / Alf Jørgen Hernes Tyssing / NRK

– I dag er det bare den minste kystflåten under 11 meter som ikke har tilgang til struktureringsordninger. Dette er en stor gruppe med mange ulike driftsformer og ulik grad av aktivitet. Jeg ønsker at man også skal kunne leve å være kystfisker i denne gruppen, og da må man ha en tilstrekkelig lønnsomhet. Det er per i dag sterk uenighet om spørsmålet om strukturering for den minste kystflåten, ikke minst innad i gruppen selv.


– Ser man på lønnsomhetsundersøkelsen til Fiskeridirektoratet, som viser gjennomsnittstall for gruppen, er resultatene dårlige. Nofima har imidlertid sett på lønnsomheten for de mest aktive fartøyene i gruppen, og deres lønnsomhet er på sin side tilfredsstillende.

– Dette viser bare hvor sammensatt gruppen av fartøy under 11 meter er, og at det fortsatt er mange ubesvarte spørsmål om de faktiske forholdene i denne gruppen.

– Dette er også bakgrunnen for å ikke foreslå strukturordning for den minste kystflåten nå. Jeg ønsker å vite mer før vi trekker konklusjonen, og ønsker derfor å få utredet dette. Hva som vil bli utfallet av utredningen er det altfor tidlig å si noe om. Skulle utredningen vise at det er behov for tiltak, så vil jeg og resten av regjeringen ta stilling til det når vi har et beslutningsgrunnlag.

Korte nyheter

  • Kvinne funnet omkommet etter leteaksjon i Fauske

    En kvinne ble mandag ettermiddag funnet omkommet etter en leteaksjon i Fauske.

    – Dødsfallet fremstår som en tragisk ulykke, politiet iverksetter etterforskning for å avklare hendelsesforløp og dødsårsak, skriver operasjonsleder Tommy Bech.

    Pårørende er varslet og blir ivaretatt av kommunens kriseteam.

    Kvinnen ble funnet i området som leteaksjonen søkte i. Hund, drone, redningshelikopter og mannskaper fra nødetatene og frivillige organisasjoner deltok i søket.

    Politiet meldte om leteaksjonen i 15.30-tiden. Kvinnen ble funnet død i 16-tiden.

    Holtanlia
  • Leat goddán badjel 600 ealgga Finnmárkkus

    Les på norsk.

    Finnmárkkuopmodat dieđiha ahte Finnmárkkus leat báhččon 617 ealgga dán rádjai dán jagi.

    Guovdageainnus ja Kárášjogas álggii bivdu čakčamánu 1. beaivvi, muđui fylkkas fas čakčamánu 25. beaivvi.

    Deanus leat báhčán eanemus ealggaid. Oktiibuot leat gielddas báhčán 136 ealgga. Oktiibuot lea Deanus lohpi bivdit 170 ealgga.

    Bearalvágis lea oktiibuot lohpi báhčit 10 ealgga ja dál leat deavdán eari.

    Oktiibuot lea Finnmárkkus lohpi báhčit 840 ealgga.

  • Har felt over 600 elg i Finnmark

    Finnmarkseiendommen melder at det er felt 617 elg i Finnmark så langt i år.

    I Kautokeino og Karasjok startet jakten 1. september, mens den startet 25. september i resten av fylket.

    Det er felt flest elg i Tana. Totalt er det felt 136 elg i kommunen etter at jakten startet 25. september. Totalkvoten i Tana er på 170 dyr.

    Berlevåg er den eneste kommunen hvor hele kvoten er fylt. Der var den totale kvoten satt til 10 dyr.

    Den total kvoten i Finnmark er i år på 840 elg. Dermed er 73 prosent av årets kvote fylt.

    Jaktlaget bestående av ferske jegere i Alta felte en elg på den første jaktdagen i Alta.

    Nye jegerar starta jakta med fulltreffar

    Nybyrjarkurs opnar dørene for fleire nye elgjegerar. Allereie på dag ein felte ferskingane sin første elg.