Hopp til innhold

Utfordres av sterk kuling

I morgen går startskuddet for Finnmarksløpet 2014. Sterk kuling og tette snøbyger på Finnmarksvidda det første døgnet kan by på store utfordringer for både deltakere og arrangør.

Finnmarksløpet

Lørdag går startskuddet for Finnmarksløpet 2014.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Finnmarksløpet arrangeres for 34. gang i år. Hundekjørerne skal konkurrere mot seg selv, mot konkurrenter, mot lysten til å gi opp - og ikke minst; mot naturkreftene. Fjorårets temperaturer ned mot minus 45 grader ser for øyeblikket ikke ut til å slå til, men værmeldingen viser stiv kuling og tette snøbyger allerede den første løpsdagen. Det bekymrer arrangøren en smule.

Høyt sikkerhetsnivå

– Det er klart at det er en viss spenning, spesielt når det gjelder juniorklassen som kjøres for første gang i år. Man spøker ikke med sterk kuling på Finnmarksvidda. Men vi har et høyt sikkerhetsnivå på denne gruppen. Vi har følgescootere som samler kjørerne dersom været blir for ille, og da kjører de sammen inn til nærmeste fjellstue.

Det sier informasjonsansvarlig i Finnmarksløpet, Trond Anton Andersen i en pressemelding.

Like bekymret er han ikke for de to klassene som kjører 500 og 1000 kilometer. Her er det 24-timersregelen som gjelder. Hver hundekjører skal ha utstyr og kunnskaper til å klare seg ute i 24 timer.

– Det blir ikke satt i gang leteaksjon før en kjører er savnet i 24 timer, sier Andersen.

130 kjørere stiller

Finnmarksløpet kjøres i år i tre klasser; 1000 km, 500 km og junior. Juniorklassen er ny av året og de unge deltakerne kjører 205 km. I 1000 km-klassen kjøres det med 14 hunder, i 500 km-klassen med åtte hunder og i juniorklassen med seks hunder.

Nærmere 130 kjørere stiller til start i årets løp. I FL-1000 er nordtrønderen Arnt Ola Skjærve, brummundølingen Ronny Frydelund og 1000-rookie Birgitte Næss Wærner fra Nord-Torpas i Oppland er blant favorittene. I FL-500 er Elisabeth Edland en av favorittene.

NRK satser tungt på Finnmarksløpet og har sendinger fra løpet hver kveld.

Her kan du få oppdateringer fra Finnmarksløpet.

Korte nyheter

  • 840.000 kroner til seks forskjellige tiltak i Tysfjorden

    Det er klart hvilke lag og foreninger i Tysfjorden og Hamarøy kommune, som er motta­kerne av VinnVind-midler 2024.

    400.000 kroner tildeles Sørfjordfjellet tur- og hyttelag til bygging av ny hytte ved Kjerringvatnet, 40.000 kroner tildeles Kjøpsvik pensjonistforening for sommeraktiviteter for de eldre i Kjøpsvik, 70.000 kroner tildeles Måske Dåjma/Musken Aktivitet for den lulesamiske uken Måskeståhkusa, 130.000 kroner tildeles Hellemobotn Grunneierlag for oppgradering av gamme, 110.000 kroner tildeles Trivsel i bygda for nærmiljøanlegg med badstue og 90.000 kroner tildeles Lokalhistorielaget for produksjon av årsbok for Tysfjord

    VinnVind-midlene deles årlig ut av Sørfjord Vindpark AS, som eies av Energy Infra­structure Partners (EIP) og Fortum.

    – Det er gledelig å se hvordan VinnVind-midlene brukes til et så bredt spekter av formål, som alle er rettet mot utvikling og aktiviteter i nærområdet. Vi er stolte av å kunne si at Sørfjord vindpark bringer både positiv og fornybar energi til området, sier Marika Aaltonen, Head of Asset Management i Fortum, som i tillegg til å være på eiersiden også har ansvar for driften av vindparken.

    Sørfjord Vindpark ble fullført og satt i drift i 2020. Vindparken består av 23 vindturbiner som ligger på toppen av et fjell i Sørfjorden i Tysfjorden i Hamarøy kommune i Nordland fylke.

    Fotballbanen der Hellmocupen spilles
    Foto: Privat
  • 1,3 millioner til samisk satsning

    Hamarøy kommunes skoleprosjekt «Vi e her/Mij lip dáppe», Vesterålen og omegn sameforenings prosjekt om kofte for samer i Vesterålen og omegn og Hemnes Kunstforenings prosjekt om formidling av samisk samtidskunst er blant de 14 prosjektene som får støtte i årets første tildeling fra Nordland fylkeskommune under tilskuddsordningen «Samisk satsning».

    Tilskuddsordningen er et av virkemidlene for å fremme og bevare, samt videreutvikle samiske språk, kultur og samfunnsliv i Nordland. Målet er å sikre sterke samiske miljøer i hele Nordland, også innenfor kunst- og kultur.

    Prioriterte satsingsområder i 2024 er språkprosjekter for de minste samiske språkene (sør-, lule-, pite- og umesamisk), arrangementer rundt 6. februar og tiltak for samiske barn og unge.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Musealokten Sámedikki 2024 reviderejuvvon bušeahtas

    Sámediggeráđđi lokte buot sámi museaid reviderejuvvon bušeahttaevttohusastis jahkái 2024. Buot dat guhtta museasiidda ožžot loktema fásta doaibmadoarjagis mii vástida ovtta virggi.

    Dat dahká 450.000 ruvnno 2024:s, ja čuovvuluvvo oktiibuot 900.000 ruvnnuin 2025-bušeahtas.

    – Sámi museat šaddet hui deaŧalaččat Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta čuovvoleamis, erenoamážit dáruiduhttinhistorjjá gaskkustanbarggus, dadjá sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto (NSR), geas lea ovddasvástádus bušeahtas.

    450.000 ruvnno fásta lassáneami lassin juolluduvvojit museaide máŋga ovttagearddejuolludeami. Árran julevsáme guovdásj oažžu 300.000 ruvnno bargui Hans Ragnar Mathisen dáiddačoakkáldagain. Saemien Sijte oažžu 700.000 ruvnno váldočájáhusa gárvvisteapmái. Várdobáiki oažžu 100.000 ruvnnu iežas čájáhussii «Hillá – min muitalusak». Riddo Duottar Museat oažžu 550.000 ruvnno ráhkkanahttit ja plánet ođđa museavistti Kárášjohkii.

    – Mun lean hui ilus go mii dál oažžut áigái vuosttaš loktema sámi museaide, vaikko mii ain vuordit ráđđehusa sámi kulturloktema, dadjá Maja Kristine Jåma (NSR), sámediggeráđđi geas lea ovddasvástádus kultuvrii.

    Det lulesamiske senteret Árran
    Foto: Helge Lyngmoe / NRK