Hopp til innhold

Folketallet øker i Norge - Finnmark mister folk

Folketallet i Norge økte med 17.900 i tredje kvartal. Fra Finnmark reiste det 188 personer i denne perioden.

Illustrasjonsbilde
Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

1. oktober var det 72.473 innbyggere i Finnmark. Nedgangen i folketallet fra 2. til 3. kvartal var 87, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Likevel er folketilveksten positiv for Finnmark så langt i år. 1. januar var folketallet 72.399. 1. oktober var det 74 flere innbyggere.

I Troms fylke var det en folketilvekst på 231 personer. 155.292 bodde det i fylket 1. oktober.

I Nordland var folketallet 234.975. Fylket hadde 149 færre innbyggere sammenlignet med 2. kvartal. 244 forlot fylket.

Folketallet i Norge er 4.787.000.

SE OGSÅ: Befolkningsstatistikk

Forlater Indre Finnmark

I perioden 1. juli - 1. oktober i år reiste 29 personer fra Karasjok. Dermed fortsetter den negative trenden. Kommunen hadde størst nedgang av finnmarkskommunene i denne perioden. 2.792 personer bodde i Karasjok 1. oktober.

Den første vinterdagen i Karasjok

Karasjok mister folk. Samme skjer i Kautokeino.

Foto: Sigve Nedredal

Også i den andre store samekommunen - Kautokeino - var det nedgang. Nettoinnflytting som SSB kaller det, var negativ. 27 personer reiste fra Kautokeino.

Alta er fortsatt befolkninglokomotivet i Finnmark. I 3. kvartal økte folketallet med 54, og var 1. oktober 18.457. Nettoinflyttingen var på elleve.

Byen trekker folk

66.283 personer bodde i Tromsø 1. oktober. Nettoinnflyttingen var på 106, mens folketilveksten var på 280 i perioden.

Flypassasjerer på Tromsø lufthavn

Flere kommer til Tromsø.

Foto: Torill Olsen / NRK

Nordreisa opplevde også en folkevekst fra 2. til 3. kvartal. Her økte folketallet med 33. Nå bor det 4.678 i kommunen.

Målselv hadde en negativ trend i perioden. 63 personer flyttet bort. Folketallet var 6.468.

Bodø trekker også folk. Folketilveksten i 3. kvartal var på 179. Nettoinnflyttingen var på 69. Folketallet var 46.342.

Narvik derimot mistet innbyggere. Nettoinnflyttingen var minus 64.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK