Hopp til innhold

Finnmarking i Brussel: – Jeg er mer årvåken

Ken Hætta har fått flere telefoner fra nærmeste familie i Finnmark som er engstelige på grunn av terrorfaren i Belgia.

Ken Hætta.

Ken Hætta fra Kautokeino dristet seg søndag ut i bydelen Wezembeek-Oppem der han bor øst for Brussel sentrum.

Foto: Privat

– Jeg har sagt til min mor i Kautokeino at hun ikke skal være bekymret, jeg ringer hvis det skjer noe, og hvis vi ikke slår på tråden så ofte, så er det faktisk et tegn på at alt er ok, forteller Hætta.

Det er ikke uten grunn at Hættas nærmeste gjerne vil ha oppdatering på om han og familien er i sikkerhet i Belgia.

Flere av gjerningsmennene bak terrorangrepet i Paris forrige fredag er belgiske statsborgere, og Belgia har de siste dagene hevet trusselnivået til høyeste nivå.

– Rolig søndag hjemme

Mannen fra Kautokeino i Indre-Finnmark har bodd i Brussel i 14 år.

Hans kone er fra Finland og jobber i EU-kommisjonen. Sammen har de en sønn på 12 år.

Familiens hjem ligger like utenfor Brussels bygrense i bydelen Wezembeek-Oppem, som ligger øst for Brussel sentrum. De ser dermed ikke tungt bevæpnede soldater i nærområdet, men de har stort sett holdt seg hjemme etter at trusselnivået ble hevet til høyeste nivå.

– Vi har ikke vært inne i byen denne helgen, og har heller ikke vært med på sportsaktiviteter som vi driver med i helgene fordi de er avlyst, sier Hætta.

– Er dere redde?

– Jeg vil ikke si at vi er direkte redde, men vi er nok absolutt mer årvåkne når vi ferdes ute, og det er klart at man tenker mye på det som har skjedd og om hvordan livet påvirkes av hendelser som angrepet i Paris, sier han.

FRANCE-SHOOTING/BELGIUM Belgian soldiers patrol in central Brussels after security was tightened in Belgium following the fatal attacks in Paris

Tungt bevæpnede soldater patruljerer gatene i Brussel etter at belgiske myndigheter hevet trusselnivået til høyeste nivå.

Foto: YOUSSEF BOUDLAL / Reuters

– Like trygt som i Kautokeino

Familien er spent på om belgiske myndigheter kommer til å fortsette med den store terrorberedskapen eller om det blir endringer fra mandag.

– Vi er usikre på om det blir noe skole på 12-åringen vår, og om min kone kommer seg inn til byen i morgen, sier han.

Sønnen går på en internasjonal skole der det er over 1000 elever fra flere forskjellige land.

– Sønnen vår reiser vanligvis med buss til skolen, men vi må vel se an om dette blir noe av i morgen, sier Hætta.

– Har du tenkt på om det hadde vært tryggere å være hjemme i Kautokeino nå?

– Tanken har slått meg, og Kauokeino fikk visst nylig tilbake noen av politistillingene som de hadde mistet, men på den annen side er jo sikkerheten ganske høy her, så da burde dette jo være et av de tryggeste stedene i Europa for øyeblikket, sier Hætta.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK