Advokaten til terrortiltalt norsk-palestiner: – Dette ser ut som statlig hevn

I en gatestubb i Paris var det denne uka offisiell minnestund for ofrene etter massakren på gjestene på den jødiske restauranten Jo Goldenberg. Seks personer døde og 22 ble skadd da væpnede menn skjøt mot de som tilfeldigvis var på restauranten 9. august 1982. En norsk-palestiner sitter fengslet, tiltalt i den 40 år gamle terrorsaken.

Den uløste saken har vært et traume for ofrene, men også for franske myndigheter.

Sikkerhetstiltakene rundt den lille gatestubben i det jødiske kvarteret var omfattende. Justisminister Eric Dupond-Moretti la ned en krans på vegne av regjeringen.

– I dag bøyer hele Frankrike hodet. Dette skjedde for 40 år siden, men det er som det skjedde går, sa han.

– Uutholdelig

For første gang deltok franske myndigheter i seremonien.

– Regjeringens medvirkning er viktig for oss. Vi har lenge følt at angrepet ikke var en del av det kollektive minnet i Frankrike, men bare for jødene, sier Yonathan Arfi til NRK. Han er leder for CRIF, fellesorganisasjonen for jøder i Frankrike.

– Men fremfor alt håper vi at denne seremonien medvirker til at saken endelig kan komme for retten. Det er uutholdelig for familiene, men også for det jødiske samfunnet generelt at saken ikke kommer opp.

Han mener også at det er uholdbart at de andre mistenkte enn den norske statsborgeren fortsatt er på frifot.

Bekymret datter i Skien

Det vakte betydelig oppsikt da norsk-palestineren Abou Zayed ble tiltalt og utlevert til Frankrike i desember i 2020.

Først i sommer, etter 18 måneder i varetekt, fikk han tillatelse til å snakke med sin samboer og sine fire barn i Norge.

– Jeg skjønner ikke hvorfor det tar så lang tid. Jeg håper inderlig at saken snart enten blir henlagt eller kommer opp for retten, sier Zayeds datter Mona Osman.

Hun er bekymret for farens helse, og tror på hans uskyld.

– Det verste er usikkerheten og ventetiden, sier hun.

Det er betydelig prestisje knyttet til terrorsaken. Fornyet etterforskning førte til krav om utlevering av fire personer. To fra Jordan, en fra de palestinske selvstyreområdene, og en fra Norge.

Kun Norge har gått med på kravet om utlevering.

– Jeg forventet at franske myndigheter hadde kommet så langt i etterforskningen at saken raskt ville komme opp for domstolen, sier Mona Osman.

Hun lurer på hva som er grunnen til at det tar så lang tid, og hvor lenge franske myndigheter kan holde hennes far i varetekt for en hendelse som skjedde for 40 år siden.

– Statlig hevn

To franske advokater forsvarer norsk-palestineren. De har protestert mot isolasjon og krevd fortgang i saken.

– Man besvarer terrorisme gjennom rettsstaten. Dette ser ut som statlig hevn, sier advokat Romain Ruiz til NRK. .

De mener at prestisjen i saken setter rettssikkerheten i fare.

– Rettferdighet innen antiterrorisme består ikke i å glede samfunnet, ofrene eller deres arvinger.

Traumatisk

Guy Benarousse var 16 år da terroristene slo til. Han gikk i gata utenfor restauranten da gjerningsmennene stakk fra åstedet og skjøt på alle som var der.

Han gjemte seg i et portrom, men ble truffet av en av kulene og skadd i beinet.

– Tiden som går gjør bare vondt verre. Ofrene dør, men vi må få en rettssak, sier han.

Han har fulgt nøye med på de fleste terrorsaker, og er imponert over rettsprosessen etter terroren på Utøya.

– Det var sikkert mange som ville lynsje gjerningsmannen. Men som i ethvert sivilisert land ble det en rettssak.

For flere år siden var han hos politiet for å se på bilder av de mistenkte. Han gjenkjente mannen som skjøt mot ham. Det var en annen enn Skiensmannen som nå er fengslet.

Hvert år gruer han seg til 9. august.

– Hjernen min er blokkert på den datoen og jeg reagerer hver gang jeg hører smell, sier han.

70 skudd

Massakren skjedde midt i lunsjtiden. Klokka var 13.15. Et femtitalls gjester spiste på restaurant Goldenberg i det jødiske strøket i Paris.

Plutselig ble døra revet opp. En mann i lys sommerdress kastet inn en håndgranat. I panikken som fulgte gikk han sammen med en annen inn i lokalene.

De skjøt vilt rundt seg med automatvåpen.

En arabisk kelner forsøkte å beskytte kundene, men falt død om. En kvinne klarte å redde seg ved å hoppe ut av et vindu.

70 skudd ble avfyrt. Deretter gikk de ut til to andre som ventet utenfor. Alle fire gikk rolig videre mot en ventende bil, og skjøt mot forbipasserende underveis.

Hele angrepet tok tre minutter. Seks ble drept og 22 såret.

Arrestordre

Mona Osman fra Skien var ikke født da terroren rammet. Hun ble sjokkert da politiet troppet opp utenfor farens hus i 2015.

Etter fornyet etterforskning mente fransk politi at de kunne bevise at det var fire medlemmer med tilknytning til den palestinske organisasjonen ANO, ledet av Abu Nidal, som stod bak.

Frankrike utstedte en arrestordre. Men begjæringen ble avvist. På den tiden hadde ikke Norge en avtale som gjorde at de kunne utlevere borgere for forhold som var foreldet i henhold til norsk lov.

Straks den nye arrestordreloven trådte i kraft i 2019 kom det en ny utleveringsbegjæring til Norge. Etter flere runder i norske domstoler ble Abou Zayed utlevert i desember 2020.

Siden da har han sittet i varetekt i Frankrike.

Annenrangs?

Norsk-palestineren risikerer å bli den eneste tiltalte i straffesaken. En av de andre mistenkte er død. De to gjenlevende er bosatt i Jordan og i de palestinske selvstyreområdene.

De palestinske selvstyremyndighetene hevder de ikke har noen administrasjon som gjør en utlevering mulig.

– Men de klarer jo å ta imot penger, sier Guy Benarousse. Han begriper ikke hvorfor man skal beskytte noen 40 år etter.

– Hvis vi er annenrangs borgere må vi få vite det, sier han.

Han mener det har vært en helt annen rettsprosess etter angrepene mot satiremagasinet Charlie Hebdo og terroraksjonen mot Bataclan og en rekke andre franske mål i 2015.

Jonathan Arfi er også opptatt av dette.

– Frankrike må presse de palestinske selvstyremyndighetene og Jordan slik at de siktede kan bli utlevert. Vi kommer ikke til å oppnå noe uten politisk og diplomatisk press, sier han.

Han viser til at palestinernes leder Mahmoud Abbas var i Paris for to uker siden, uten at det førte til noe.

Uvisst utfall

Advokat Ole Martin Meland representerte Abou Zayed i Norge. Han er svært kritisk til den lange varetekten og det langvarige besøks- og telefonforbudet, og mener det setter utleveringen i et nytt perspektiv.

– Her bryter Norge menneskerettighetene med åpne øyne, sier han.

Mona Osman har omsider fått tillatelse til å besøke sin far. Men hun er i tvil, ettersom advokatene har frarådet henne å gjøre dette. De mener at hun kan bli presset til å avgi vitneforklaring i Frankrike.

Barna sa nei til å vitne da de ble spurt om dette for lenge siden. I Norge er det ikke vitneplikt for slektninger.

– Dessuten har vi ikke noe å bidra med. Vi var ikke født da dette hendte, sier Osman.

Ambassadørene

I sommer fikk Abou Zayed for første gang besøk i fengslet av en representant for den norske ambassaden.

Ambassadør Niels Engelschiøn var også til stede under minnemarkeringen, sammen med ambassadørene fra USA og Israel.

– Det var mye bitterhet hos de etterlatte, sier han.

– De var fornøyd med den norske utleveringen, men lurte på hvordan det kom til å gå ettersom de andre mistenkte ikke ble utlevert, sa han.

LES OGSÅ: Hva skjer med min terrortiltalte pappa?

LES OGSÅ: Norsk-palestiner utlevert etter terrorangrep på jøder