Hopp til innhold

Fanget slagbjørnen på film – i det den spiste på reinsdyret hans

Reindriftssamen John Ánte Oskals drone fanget opp bjørnen som forsynte seg av reinsimlen. – Det vekker mange følelser. Først og fremst sinne.

BJØRNENE VAR LIKE VED REINFLOKK: John Ánte Oskal har reinen sin i nærheten av Nieidagorži/Pikefossen i Kautokeino kommune. Han sier at to bjørner følger reinen som er i et område på ca. 1 ganger 1 mil. Oskal publiserte filmene på sin Facebook-konto først.

Han vet det er bjørn i nærheten av simlene som kalvet i vår. Det har gjeterne fortalt.

– Jeg kjørte straks ut for å sjekke, forteller reindriftssamen John Ánte Oskal.

Oskal har nylig kjøpt seg drone. Et nyttig verktøy når man skal gjete rein. Det er ikke bare en bjørn ved flokken.

– Jeg hører at det er to. Så jeg flyr opp dronen.

John Ánte Oskal på Finnmarksvidda om vinteren

– MISTET OVER 200: Etter å ha kontrollert flokken, sier reindriftssamen at mer enn 200 simler har mistet kalvene sine til bjørn og ørn i vår. Dermed lider han store både økonomiske- og dyretap.

Foto: Privat

På dronen har han kamera. Der ser han begge.

– De blir redde for dronen, og springer bort, forteller Oskal.

Reagerte med sinne

Disse to er slagbjørner. Bjørn som dreper og spiser rein. Oskal forteller at de bor i og nær reinflokken. Dagen etter går han ut igjen. Han prøver å finne kadavre etter rein som bjørnen har spist.

Det er da han med dronen oppdager bjørnen som spiser på en voksen reinsimle.

– Det vekker mange følelser. Først og fremst sinne.

Ikke fått lov til å felle slagbjørn

Når buskap eller rein blir tatt av rovdyr har eierne krav på å få erstattet tapet. Men det kreves bevis.

– Vi hadde Statens Naturoppsyn (SNO) til å hjelpe oss å lete etter kadavre. Vi lette lenge, og da vi endelig fant noe så var det bare klovene igjen. Bjørnen spiser alt, og dermed er det vanskelig å påvise at reinen er tatt av bjørn, forklarer John Ánte Oskal.

Han har søkt om å få felle bjørnene, og sier at bjørnene er i et område der staten har bestemt at det ikke skal være bjørn. Nå har han søkt om å få felle bjørnene.

– Det går tregt. Først kontaktet jeg SNO, deretter Fylkesmannen. Fylkesmannen kunne ikke gi lov siden det er snakk om binne. Nå ligger det på Miljødirektoratets bord, sier Oskal, som mener det går altfor tregt å få fellingstillatelse.

Behandler søknaden

Seniorrådgiver i Miljødirektoratet Susanne Hanssen forteller til NRK at de har mottatt en søknad om skadefelling i går.

SNO har vært på plass og undersøk kadavre som en bjørn antageligvis har tatt, men hun sier at de ikke har fått bekreftet dette ennå.

– Vi er i dialog med SNO for å få oversikt over stort skadeomfanget er, og hva bjørnen har gjort i området, sier Hanssen.

I natt fikk Miljødirektoratet ny informasjon om mistanke at bjørnen har drept en simle.

Vi har vært i kontakt med reineier og bedt dem ta kontakt med Fylkesmannen for søke om støtte til å samle reinen og ha tilsyn med den, og så vil vi behandle søknaden om skadefelling så snart som mulig, sier hun.

Korte nyheter

  • Bođii 65:in turn EM:as

    Les på norsk.

    Peder Funderud Skogvang bođii 65:in dán jagi turn Eurohpá-meašttirgilvvuin Riminis Itálias.

    Dan čállet Norges Gymnastikk- og Turnforbund iežaset neahttasiidduin.

    Pederis ledje moadde boasttuvuođa, mat dagahedje ahte ii šaddan dat buoremus gilvu dán vuoro, čállá searvi. Almmáiolbmuid junior ja senior gilvvut leat miessemánu 24. beaivvi rájes gitta 28. beaivái.

  • Háliidit priváhta dearvvašvuođafálaldaga Áltái

    Álttá Bargiidbellodat, Guovddášbellodat ja Gurutbellodat lea bargagoahtán oččodit priváhta dearvvašvuođafálaldaga, Aleris bokte.

    Dát ii soabat ráđđehusa strategiijain. Ráđđehus áiggošii uhcit priváhta dearvvašvuođabálvalusaid.

    – Buot buoremus livčče dieđusge jos mis livčče almmolaš dearvvašvuođafálaldat mii nagoda buohkaid dikšut, muhto nu ii leat. Álbmoga bálvalusat leat buot deháleamos, ja mun sávan dat duohtandahkko, dadjá Álttá Bargiidbellodaga Ole Steinar Østlyngen, ja čujuha priváhta dearvvašvuođafálaldahkii.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    Ráđđehusas eai ge doarjjo dán barggu.

    – Geavahit resurssaid hukset priváhta fálaldaga, ii atte buoret dikšofálaldaga álbmogii. Dušše sidjiide geain lea ráđđi máksit iežas lupmas, čállá Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtačálli Karl Kristian Bekeng e-poasttas NRK:i.

    Kantar iskos čájeha ahte gávccis logi olbmos háliidit priváhta ja almmolaš buohcciviesuide eanet ovttasbarggu, čoavdin dihtii dearvvašvuođabálvalusa hástalusaid, muitala Anita Tunold, Aleris hálddašeaddji direktevra.

    Ii ge leat vuos mearriduvvon ahte Aleris ásahuvvo Álttá gildii.

    – Jus mii áigot ásahit fálaldaga ođđa báikái, de fertet mii ásahit fálaldaga mas lea buorre dássi, ja ahte dat lea ekonomalaččat gánnáhahtti. Dat leat min prinsihpat, beroškeahttá gosa mii galgat, dadjá Tunold.