Hopp til innhold

Fikk roen av å lese koranen

– Jeg fant ikke roen før jeg startet å lese Koranen, sier Kautokeinokvinnen som har konvertert til islam.

Bønebøker, Koran, moske i Skien

Bønnebøker på moskeen i Skien.

Foto: Anne Lognvik / NRK

Hun er født og oppvokst i Kautokeino. Hun er døpt og konfirmert i samebygda, men hun fikk aldri noen spesiell kontakt med Jesus.

Hun het Ida Marie Hermansen Eira før hun flyttet til Oslo og konverterte til Islam. Nå heter hun Jamila Eira, bor i Oslo og jobber i den samiske barnehagen.

(Se video nederst i saken)

Kristen oppvekst

Selv om Jamila vokste opp i en kristen familie, så fikk hun aldri nærhet til kristendommen.

Jamila Eira

Jamila Eira het Ida Marie Hermansen Eira før hun konverterte til Islam.

Foto: Nils Johan Eira / NRK

– Jeg har aldri følt meg kristen å jeg hadde ikke tro på Jesus, sier Jamila.

For seks år siden flyttet Jamila til Oslo, da valgte hun å konvertere til Islam. Hun har vært i hjembygda, Kautokeino etter konverteringen, og det var en positiv opplevelse.

– Jeg har vært hjemme i Kautokeino etter at jeg ble muslim, folk hjemme er kjempehyggelige og positive, sier Jamila.

Konverterte på grunn av god følelse

Etter at Jamila flyttet til Oslo fant hun en religion som gjorde hverdagen hennes bedre. Hun har lest om mange forskjellige religioner, men det var islam som traff henne på en spesiell måte.

– Jeg har lest mye om islam og om andre religioner, men grunnen til at jeg konverterte til islam, var fordi det passet meg. Jeg fikk ro i kroppen og ble veldig glad, sier Jamila.

Daglig leder fornøyd

Daglig leder ved samisk barnehage i Oslo, Máre Helander er fornøyd etter å ha fått Jamila som ansatt.

– Vi er veldig glad for at vi har fått Jamila som ansatt.

Máre Helander

Daglig leder i samisk barnehage, Máre Helander.

Foto: Nils Johan Eira / NRK

Oslo er jo en stor by og vi har mange forskjellige religioner å kulturer her, så det er bra for ungene å ha Jamila her, sier Helander.

Hun forteller videre at det er viktig for ungene å se og oppleve at man inkluderer andre kulturer og religioner i dagliglivet.

– Det er en rikdom for oss og ungene å bli kjent med andre kulturer på nært hold, sier Helander.

Som en smeltedigel

En annen ansatt ved samisk barnehage Jan Thomas Oskal Finbraaten mener at det er likheter mellom den kulturelle smeltegryten i New York og Oslo.

Jan Thomas Oskal Finbraaten

Jan Thomas Oskal Finbraaten, ansatt ved samisk barnehage i Oslo.

Foto: Nils Johan Eira / NRK

– Oslo har mange forskjellige fremmede kulturer, det er som New York en stor smeltedigel av kulturer, sier Oskal Finbraaten.

Oskal Finbraaten mener også at det er svært positivt å bli kjent med nye fremmede kulturer, han legger også til at ungene for mye igjen av å bli kjent med kulturer som ikke er så vanlig i Norge.

– Det er positivt at ungene får ta del av kulturer som de vanligvis ikke befinner seg i, det kan også ta bort frykten for noe ukjent, sier Oskal Finbraaten.

Se saken her:

Kautokeino kvinnen konverterte til Islam

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK