Hvert år deler Nasjonalforeningen for folkehelsen ut en demenspris til institusjoner, foreninger eller enkeltpersoner som har gjort en særlig innsats for personer med demens, Alzheimers sykdom og deres pårørende.
Ildsjel i Tysfjord
- Inga Karlsen har vært en ildsjel i Tysfjord demensforening og har stått på i arbeidet for personer med demens og Alzheimers sykdom og for deres pårørende, forteller daglig leder for Nasjonalforeningen for folkehelsen i Nordland, Tordis Jentoft.
- Hun har fått i gang lokale aktiviteter, temakvelder og kurs og har vært et stort organisasjonsmenneske siden hun kom inn i demensforeningen i 1998. Så det var veldig artig for Nasjonalforeningen for folkehelsen å få lov til å tildele Inga denne prisen, sier hun.
Jentoft forteller at Inga Karlsen tidlig var engasjert i arbeidet for personer med demens, og en av de første demensforeningene som ble stiftet i Nordland er nettopp Tysfjord demensforening. Denne foreningen har Inga Karlsen ledet siden foreningen ble stiftet i 2000.
- Ikke alene om prisen
Selv vil ikke Inga Karlsen snakke så mye om sin egen innsats for demenssaken.
- Jeg har ikke tenkt så mye over dette, og dagen i dag er for meg slik som alle andre dager, men det er selvfølgelig trivelig å få en pris når man prøver å gjøre noe godt for andre mennesker. Og selv om det er jeg som har fått prisen så er jeg ikke alene i dette arbeidet. Det er et helt styre som har jobbet sammen om dette i alle disse årene, sier Inga Karlsen.
Men styret i Tysfjord demensforening sier de ønsker at Inga Karlsen får demensprisen nettopp for å synliggjøre den innsats hun har gjort for alle i en liten kommune som Tysfjord.
Samiske pasienter med demens
De trekker særlig fram det forhold at Inga Karlsens samiske bakgrunn har vært uhyre viktig for dette utrettelige arbeidet. "Samiske pasienters behov blir sett ut fra likeverdighet og ikke likhet, og har vært som en rød tråd gjennom alt i hennes arbeid" skriver styret i Tysfjord demensforening .
Og Inga Karlsen som selv er samiskspråklig trekker fram det samiske språket som særdeles viktig når man skal jobbe med samiske pasienter som har demens.
- Hvis man ikke kan samisk, da kommer man ikke i kontakt med disse eldre. Jeg har sett så mange samiske eldre som sitter der sovende og med et sørgmodig blikk. Men når man kommer på besøk og kommuniserer med disse på samisk da våkner de til liv. Da er det som om lyset tennes i deres øyne, forteller hun.
Hun håper at prisen og det videre arbeidet kan bidra til ytterligere oppmerksomhet omkring demenssykdommer, men også oppmerksomhet om de holdninger og fordommer som finnes overfor personer med demens.
- Demens har fra gammelt av ikke fått noe særlig oppmerksomhet i samfunnet. Man har tidvis tatt personer med demens til latter, de som vi på samisk kaller hoavkken (senil, alderdomssvak). Men vi skal lære og passe oss slik at vi ikke ser ned på disse, fordi flesteparten av oss vil få erfaring med denne sykdommen når vi selv blir gammel, sier hun.
