Det sier Marianne Wollmann Magga (Ap) og Kirsti Guvsám (NSR), henholdsvis saksordfører og skyggeordfører i saken.
Under Sametingets plenumsbehandling av den samiske barnehagemeldingen i dag, kom de to største partiene til enighet i saken.
– Nå har vi felles politikk på dette området som handler om barnas fremtid, gliser Guvsám.
– Enigheten fører til større trykk på de tingene som vi har plukket frem i meldingen, forklarer Wollmann Magga.
- HØR Marianne W. Magga og Kirsti Guvsám:
Også Åarjel-Saemiej Gïelh; Árja, Flyttsamelista, og SBS (Samer bosatt i Norge) står bak fellesmerknaden.
– Sametinget er kjent med at familier av ulike årsaker bor flere steder eller i flere kommuner i løpet av et år eller en periode. Disse kan ha behov for samisk barnehagetilbud på de stedene de bor, heter det blant annet i felles merknaden.
– Vanskelig å følge opp
I dagens lovgivning gis ikke alle som ønsker det rett til et samisk barnehagetilbud.
– Barna har kun rett til plass i barnehagen, men ikke rett til et samisk barnehagetilbud, forklarer Wollmann Magga.
Det såkalte som har utredet ny lovgivning for barnehager, mener det er uheldig å innføre krav om rett til samisk barnehagetilbud i ny barnehagelov. Begrunnelsen er at en slik lov ikke vil kunne følges opp.
– Dette er noe som vi i Sametinget er sterkt uenig i, slår Wollmann og Guvsám fast.
"Sametinget mener at barn i barnehagen bør lovmessig likestilles med elever i grunnskolen når det gjelder rett til samisktilbud.
Med en individuell rett til et samisk barnehagetilbud vil alle barn som ønsker det, få et tilbud der samisk språk og kultur vektlegges. Slik ordningen er i dag er ikke dette presist nok. Sametinget mener at det må lovfestes at alle barn som ønsker det har rett til et samisk barnehagetilbud uavhengig av hvor i landet man bor", heter det i Sametingets barnehagemelding.
– Kommunenes ansvar
– Dersom lovforslaget blir vedtatt, hvem skal betale kostnadene?
– Klart at dette koster penger. Og vi mener at dette er et offentlig ansvar, svarer Guvsám.
– Men hvem?
– Det er kommunene som har ansvar for å gi barnehagetilbud til samiske barn i dag, forklarer Guvsám.
– Men dette trenger ikke å være ensbetydende med at kommuner blir påført ekstrakostnader dersom lovforslaget går igjennom, understreker Wollmann Magga.
– Det vil være viktig å finne modeller på finansiering slik at det blir greit og naturlig for kommuner og barnehageeiere å gi et samisk barnehagetilbud uansett i landet.
– En seier for barnehagene
Begge mener at barnehagene er de viktigste arenaene man har for å fremme samisk språk, kultur og identitet.
– Denne enigheten mellom de to store partiene er en seier for barnehagene, sier Kirsti Guvsám fra NSR.
Den felles barnehagepolitikken handler også om å styrke innholdet og kompetansen i samiske barnehager.
- De samiske barnehagene skal være de beste. Vi er enige om at vi skal sikre høy kvalitet blant annet gjennom å rekruttere kvalifisert samiskspråklig personale. Vi må ha nok personale i de samiske barnehagene til at hvert barns språknivå blir stimulert. Sånn blir de samiske barnehagene de beste, sier Wollmann Magga.
De to partiene ser også at et større kvalifisert pedagogisk personale vil kunne bidra til at nye metoder utvikles og at kunnskapen om ulike språkmodeller spres og blir tatt i bruk.
– Med nye metoder, gode språkmodeller og nok personale blir de samiske barnehagene best, konkluderer Wollmann Magga og Guvsám.
