Hopp til innhold

Mister retten til dyrehold

To personer er i Indre-Finnmark tingrett dømt for vanskjøtsel av hunder. Den ene personen, en mann, mister retten til å drive dyrehold i ti år.

Aksjon mot hundegård i Indre-Finnmark

Politiet hentet omlag 30 hunder fra hundeholdet, og fraktet de bort.

Foto: Anders Nils Eira / Frilans

Vanskjøtselen av hundene skal blant annet ha innebært i at hundene har måttet gå i egen urin og avføring, samt at de ikke har fått nok mat og vann. Noen av hundene var også syke og skadde.

Dommen falt i Indre-Finnmark tingrett tirsdag, og mannen og kvinnen dømmes for overtredelse av flere av dyrevelferdslovens paragrafer.

Over 50 hunder

Etter tips fra publikum ble Mattilsynet gjort oppmerksom på om mulig kritikkverdige forhold av dyreholdet som på det høyeste talte over 50 hunder.

Tilsyn ble gjort, tilsammen 23 i løpet av en to års periode. Observasjonen til Mattilsynet tilsa omfattende regelbrudd, og mannen og kvinnen ble tiltalt for overtredelse av flere av dyrevelferdslovens paragrafer.

I tiltalen fra påtalemyndighetene het det blant annet at:

  • Flere av hundene har vært holdt inne i lang tid uten mulighet til å komme seg ut og oppstallingsforholdene har vært mangelfulle, blant annet ved at: - hundene ikke har hatt tilfredstillende ly, skygge fra sol og beskyttelse mot kulde mv. om vinteren.
  • Det har vært dårlig ventilasjon.
  • Liggeunderlagene har vært skitne.
  • Hundene har måttet gå i sin egen urin og avføring, og dermed hatt begrensede muligheter til å opprettholde god renslighet.
  • Det i begrenset grad har blitt iverksatt tiltak for å hindre at hundene ble plaget av insekter.
  • Hundene har videre vært oppstallet i korte kjettinger og i små bur.
  • Hundene har blitt gitt liten mulighet for stimulerende aktiviteter og mosjon og de har blitt lite sosialisert med mennesker.
  • Hundene har ikke fått nok mat og vann.
  • De fleste av hundene var dehydrerte og i dårlig hold.
  • Syke og skadde hunder har ikke fått forsvarlig behandling.
  • Flere av hundene hadde uoppdagede skader som krevde behandling av veterinær.

Tiltalen ble tatt ut av Troms og Finnmark statsadvokatembeter i fjor.

Ba om frifinnelse

Mannen og kvinnens forsvarere ba om frifinnelse, da de tiltalte ikke erkjente seg skyldige etter tiltalebeslutningen.

I retten het det at de tiltalte hadde i sine forklaringer forklart at de har brukt mye tid på hundestellet, og at situasjonen for hundene derfor generelt sett var god.

Mannen og kvinnen mente også at observasjonene fra Mattilsynet var overdrevne og ikke representative for den generelle situasjonen og det stellet hundene hadde fått.

Artikkelen fortsetter under bildet

Aksjon mot hundegård i Masi

Mattilsynet anmeldte hundeeierene til politiet for vanskjøtsel av dyr. Politiet aksjonerte, og hentet omlag 30 dyr fra hundeholdet.

Foto: Anders Nils Eira / Frilans

Mister retten til dyrehold

I Indre-Finnmark tingrett ble mannen dømt for overtredelse av dyrevelferdsloven § 37, § 23, § 24, og mister nå retten til å eie, holde, eller bruke hund eller andre husdyr, 10 år frem i tid.

Kvinnen ble også dømt for overtredelse av dyrevelferdsloven, og får de neste 10 år kun eie og ha ansvar for inntil tre hunder.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK