Hopp til innhold

– Jeg fikk sjokk

I over to uker har svært personlig opplysninger om Inger Marie Sabbasen ligget på nettsiden til Tana kommune. Datatilsynet sier dette er et økende problem.

Inger Marie Sabbasen
Foto: Marianne Johnsen / NRK

– Jeg fikk sjokk. Hadde det bare dreid seg om arbeidssituasjonen, men også opplysninger om min helse ligger åpen for hele verden, sier Sabbasen til NRK Sámi Radio.

"Referat fra samtale vedrørende arbeidssituasjonen Inger Marie Sabbasen" er tittelen på brevet som Tana kommunes personalleder skrev 4. september.

NRK Sámi Radio fant brevet via postlista til kommunen. Da hadde dokumentet vært tilgjengelig i to uker.

LES OGSÅ: Beklager at sensitive opplysninger er kommet på avveie

– Skummelt

Selv om Tana kommune ble gjort oppmerksom på dette onsdag formiddag, fant Sabbasen det samme brevet flere timer senere liggende ute på nett.

Inger Marie Sabbasen

Inger Marie Sabbasen er rystet.

Foto: Marianne Johnsen / NRK

– Dette skal ikke skje, og jeg er rystet, sier Sabbasen.

Hun er ansatt som førstesekretær i personalavdelingen i kommunen. At tabben har utgangspunkt i hennes egen avdeling, gjør saken enda mer alvorlig, mener hun.

– Personalavdelingen er den som i alle fall vet hvordan man skal behandle denne type saker. Det ligger et kjempestort ansvar på alle som behandler denne type saker, sier Sabbasen som ikke lenger har noen tillit til sin egen leder.

Inger Marie Sabbasen sier hun ikke vil ha noen problemer å møte sine kolleger etter hendelsen.

– Men det er jo andre utenforstående som også har hatt muligheten til å lese om min situasjon. Det er skummelt, sier hun til NRK.

Datatilsynet: – Økende problem

Detaljerte beskrivelser om sykemeldinger, helsetilstand, søvnbehov og arbeidsytelse er med i brevet.

Seniorrådgiver Gunnel Helmers i Datatilsynet synes dette er helt uakseptabelt.

– Opplysninger som er sensitive om mennesker, skal ikke ligge tilgjengelig på kommunens hjemmesider. Det er klare regler som sier at personlige opplysninger av privat karakter; om sykdom blant annet, skal ikke ligge ute på nett, sier hun til NRK Sámi Radio.

Datatilsynets årsrapporter 2008

Datatilsynet har hatt fokus på personvern i sine rapporter.

Foto: Tor Risberg / NRK

Hun reagerer også på at dokumentet fortsatt var tilgjengelig lenge etter at Tana kommune var varslet.

– Kommunen må begrense skadeomfanget for personen mest mulig. Det betyr at dokumenter av denne typen må tas bort med en gang, sier Helmers.

Datatilsynet har merket en markert økning av denne type tabber etter at kommuner og annen offentlig forvaltning begynte å legge ut dokumenter på sine postlister. Tilsynet har ikke statistikk som viser omfanget.

– Vi har fått inn en rekke slike saker. Det er menneskelig å glippe, men akkurat i denne type saker bør man ikke glippe. Nå får vi inn slike saker en gang i uka, og for noen år tilbake fikk vi ingen, sier Gunnel Helmers.

Gunnel Helmers

Gunnel Helmers.

Foto: Datatilsynet

Kjenner du til lignende historier, send oss et TIPS!

Alvorlige konsekvenser

Hun mener konsekvensene for personer som blir utsatt for dette, kan være alvorlige.

– Dette kan sette folk i en knipe. Opplysninger som kommer fram i dokumenter, kan gjøre det vanskelig å få innpass i arbeidslivet for folk som har vært utenfor av forskjellige grunner, sier seniorrådgiveren i Datatilsynet.

Hun håper kommuner og offentlig forvaltning ikke slutter å legge ut dokumenter selv om de noen ganger begår tabber.

– Noen dokumenter er helt uproblematiske. I forhold til andre dokumenter gjelder det å holde tunga rett i munnen. Det gjelder ansattes forhold og sykdom, psykiske forhold og helse.

Jørn Aslaksen

Rådmann Jørn Aslaksen beklager tabben.

Foto: Marianne Johnsen / NRK

Gunnel Helmers sier kommuner kan saksøkes.

– Hvis personen lider skade på grunn av en slik glipp, så kan man saksøke, sier hun.

Rådmann Jørn Aslaksen i Tana kommune legger seg flat.

– Jeg synes dette er leit og svært beklagelig. Vi har gjort en stor tabbe, sier han til NRK Sámi Radio.

Han forklarer at det ble brukt feil koding som førte til at dokumentet ble lagt ut. Derfor ble ikke dokumentet unntatt offentlighet og avskjermet.

– Dette er en personlig feil. Man kan med god grunn frykte for at folk ikke har tilstrekkelig tillit til oss. Vi skal så godt vi kan rette opp dette, og har bestilt en gjennomgang fra vår dataleverandør. Blant annet skal vi undersøke om det finnes flere slike tilfeller, sier rådmannen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK