Bård risikerer at myndighetene tar hele inntekten hans: – Tør snart ikke å gå på havet

– Vi tør snart ikke å gå på havet, for vi aner jo ikke om vi får betalt i det hele tatt, sier Bård Larsen på linebåten «Svarthav».

For første gang er det satt en kvote på hvor mye brosme man kan fiske.

– Det gjelder helt fra Vest-Finnmark og sørover, sier Larsen.

Én del av de nye reguleringene er hvor mye brosme som kan fiskes totalt sett.

– Fiskere kan ikke bestemme hva de skal få i garnet, nota eller lina si.

Bård Larsen fisker for eksempel etter hyse, men da får han også brosme i fangsten.

Derfor er det også satt grenser for hvor stor andel av fangsten, såkalt bifangst, som kan være brosme.

Den grensa ble først satt til 20 prosent for de minste båtene, den såkalte kystflåten. I ettertid har Nærings- og fiskeridepartementet økt grensa til 40 prosent.

Fiskerne blir trukket i inntekter når de overstiger de 40 prosentene. Og skulle andelen brosme bli på mer enn 50 prosent, tar myndighetene alle inntektene.

Det er fordi det da anses som å være direktefiske, og ikke bifangst.

– På den siste turen vår var 48 prosent av fangsten brosme, sier Larsen.

Derfor ligger båten hans nå til kai.

– Vi vet ikke helt hva vi skal gjøre. Blir du liggende sånn i en måned så taper du fort millionbeløp, sier Larsen.

Fikk inndratt all fangsten

Fiskeren Freddy Bellen fikk over 90 prosent brosme i fangsten sin da han sist var ute med lina si.

Han hadde prøvd et nytt felt i håp om å få tak i hyse og lange, men fikk da ett tonn med brosme.

– Vi prøver å få tak i andre fiskeslag, men det er ikke enkelt, sier Bellen.

Nå venter han på en faktura fra Fiskeridirektoratet på 15.000 kroner, som er beløpet han fikk for fangsten.

– Det var ikke den største fangsten den dagen der. Men det koster det òg. Vi er avhengig av at vi gjør gode fangster på hver eneste tur. Det er ikke mange turer vi skal ha med dårlige fangster og inndragninger før vi nærmer oss konkurs.

Øker fra 20 til 40 prosent

Slik situasjonen er nå klarer ikke fiskerne å finne områder der de kan fiske hyse uten å få brosme også.

Og det var etter slike tilbakemeldinger at Nærings- og fiskeridepartementet onsdag bestemte seg for å øke bifangstprosenten til 40 prosent.

– Dagens regulering av brosme og lange er relativt ny, og det er behov for å gjøre justeringer underveis for å treffe riktig, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss i en pressemelding.

Hun sier videre at fiskeridirektoratet vil følge fisket nøye og foreta ytterligere justeringer ved behov.

– Jeg vil bruke sesongen til å innhente kunnskap frem mot neste års reguleringer, slik at vi får til et hensiktsmessig og bærekraftig fiske.

Men Bård Larsen mener ikke dette er godt nok.

Han sier det er flott at de øker fra 20 til 40 prosent, men han mener dette ikke fikser det virkelige problemet.

– Vi kaller det brannslukking som bøter delvis på problemet på kort sikt. Derfor er det viktig at ikke minister, departement, Fiskeridirektorat, Fiskarlaget og Kystfiskarlaget tenker at problemet er løst.

Han sier det fortsatt er mange som må endre driftsform og kanskje flytte felt på grunn av andelen brosme i fangsten. Det å flytte felt kan bety at lokale mottak mister leveranse.

– Noe som i disse tider er kritisk for deres eksistens, sier han.

Rammer folkene på land også

For det er ikke bare fiskerne som blir rammet av de nye bestemmelsene. Mottakene som tar imot fisken er også bekymret.

– Når fiskeren ikke får fisket, så får ikke vi fisk å jobbe med, forteller Arne E. Karlsen, daglig leder ved fiskemottaket Gunnar Klo på Myre i Vesterålen.

– Hyse er den viktigste arten for oss. Vi eksporterer til England, Frankrike og mange andre markeder, sier han.

Hyse fra Vesterålen er også en viktig ingrediens for de velkjente fiskebollene fra Vesterålens.

– Båtene som nå må bli liggende til kai står for kanskje 70–80 prosent av råstoffet vi benytter. Det er de som holder industrien her i gang, sier Karlsen.

Trenger nye tall

Både Arne E. Karlsen og Bård Larsen reagerer på flere ting rundt de nye regelendringene av brosmefangst.

For det første stusser de over måten det hele er regnet ut på.

I sitt arbeid har myndighetene sett på brosmefangsten 20 år tilbake. Ut fra de tallene har de regnet ut hvor mye brosme de store trålerne og hvor mye de mindre båtene har fanget.

– I 20-årsperspektivet har trålerne tatt mer enn oss. Dermed får de lov til å fange mye mer brosme. Hadde denne fordelingen blitt bestemt ut fra et 10-årsperspektiv, slik det vanlige er for andre fiskearter, så hadde vi kystfiskerne kommet mye bedre ut, mener Bård Larsen.

Kristin Helle er forsker og bestandsansvarlig for brosme og lange ved Havforskningsinstituttet.

Til Fiskeribladet forteller hun at de ikke har hatt forskningstokt for å se på bestanden av brosme og lange.

Dette fordi de nevnte artene lever i områder som ikke er tilgjengelig for tråling. Dermed er det ingen vitenskapelige toktdata tilgjengelig.

Da de regnet ut kvotene måtte det benytte seg av data på de største båtene.

Likevel mener Helle at datagrunnlaget er godt nok.

Fisker Bård Larsen reagerer også på hvordan alt dette ble bestemt.

– Det har ikke vært ute på høring. I stedet er det gjort en avtale mellom Fiskarlaget, Fiskebåt og Fiskeridirektoratet. Det er en veldig rar saksgang i dette.

Fisker Bård Larsen og mottaksleder Arne E. Karlsen håper myndighetene kan ta en ny vurdering av ordningen.