Hopp til innhold

Ella Marie raser mot koftekrav

Artisten Ella Marie Hætta Isaksen (24) ble bedt om å ta taxi hjem og skifte til kofte før hun skulle opptre på Oslo Tropical Forest Forum.

Ella Marie Hætta Isaksen, Gozuid Alde

REAGERER PÅ KLESKRAV: Ella Marie Hætta Isaksen reagerer på koftekrav fra arrangør.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Tidligere denne uken var det samiske bandet ISÁK hyret inn til å opptre på konferansen Oslo Tropical Forest Forum. I et lengre innlegg på Instagram beskriver Isaksen det hun opplevde som press til å ha på seg kofte.

– Vi var leid inn til å opptre med en låt. Noen dager før opptredenen fikk jeg en melding om at arrangøren foretrakk at jeg tok på meg kofta. Til det svarte jeg klart «jeg tar på meg det jeg føler for den dagen», skriver hun i innlegget

Skjermbilde av Ella Marie Hætta Isaksens instagram innlegg 23.juni 2022.

Skjermdump av Ella Marie Hætta Isakens instagram innlegg.

Skjermbilde av Ella Marie Hætta Isaksens instagram innlegg 23.juni 2022.

Skjermdump av Ella Marie Hætta Isakens instagram innlegg.

Da Isaksen ikke følte for å ha på seg kofte under opptredenen, prøvde arrangøren å overtale henne til å endre mening og ha på kofte allikevel.

– Min tour manager ble bedt om å ta en prat med meg, for å undersøke om jeg ikke kunne hive meg rundt og ta på meg kofta i siste liten.

«Jeg er like mye same uten koften»

Onsdag kveld skulle Isaksen tilbake til konferansen for å være deltaker i en debatt om urfolksperspektiv i klimakampen. Da valgte hun å dra totalt blottet for samiske smykker og klær.

Hun mener det er en ukultur i bransjen for å eksotifisere urfolk.

– Med mindre det er en kleskode som alle på arrangementet må forholde seg til, er det helt uhørt å pålegge ett menneske det, på grunnlag av etnisk bakgrunn. Det mener jeg er direkte rasistisk, skriver Isaksen.

Les også Ella Marie Hætta Isaksen hetses for å være samisk: – Noen dager er veldig, veldig tunge

Ella Marie Hætta Isaksen

Roser Ella Marie

Tidligere sametingspresident, og nå politisk rådgiver for urfolk ved Amnesty International, Aili Keskitalo roser den unge artisten som tør å si ifra.

Jeg tror arrangørene har antatt de har booket en samisk maskot, men det har de overhodet ikke. De har booket en artist som har stødig selvfølelse og integritet, understreker Keskitalo.

Keskitalo syns det er skuffende at arrangøren ser ut til å ønske å danne et stereotypisk bilde av samene, der de forventer at samer må ha kofte på for å være same.

Sametingspresident Aili Keskitalo under avdukningen av minnesmerke for Anna i Makkvatnet

ROSER UNGE ARTISTEN: Aili Keskitalo sier at Ella Marie er modig som tør å si ifra og er åpen om hendelsen.

Foto: Elena Junie Paulsen / NRK

– Dette er eksotifisering som vi burde ha kvittet oss med. Våre artister er seriøse og profesjonelle artister, og ikke bare til pynt.

Oslo Tropical Forest Forum er et forum hvor de skal synliggjøre hvordan urfolk er med på å beskytte naturen og regnskogen.

Derfor er saken ubehagelig for Keskitalo.

– De bør vektlegge samarbeid, samtidig godta urfolk slik de er, og ikke bare bruke samer til pynt på arrangementene sine, sier Keskitalo

Beklager opplevelsen

Oslo Tropical Forest Forum arrangeres av Norad og Klima- og miljødepartementet.

Ifølge TV 2 beklager nå både Norad og eventbyrået All-In for opplevelsen Isaksens hadde. All-In stod for kommunikasjonen Isaksens henviser til i innlegget.

– Vi beklager at Ella Marie Hætta Isaksen fikk en dårlig opplevelse i møte med konferansen, og vi er lei oss for at hun ble spurt om å gå med en samisk klesdrakt. Ella Marie og bandet hennes ISÁK hadde en fantastisk opptreden, og får veldig gode tilbakemeldinger fra deltagerne på Oslo Tropical Forest Forum.

– Det er en internasjonal konferanse hvor folk fra hele verden samles for å drøfte løsninger på klimautfordringer og avskoging, og urfolks rettigheter og identitet står sentralt. Hva folk velger å ha på seg er selvfølgelig helt opp til dem, så vi er veldig lei oss for at dette har skjedd, sier kommunikasjonsdirektør Martha Haukaas i Norad til TV 2.

All-In beklager den uheldige situasjonen samtidig som de ønsker å påpeke at de er veldig fornøyd med opptredenen til Isaksens og ISÁK.

Korte nyheter

  • Moattis leat searvan Stuorradikki gulaskuddamii

    Dássážii leat dušše gávccis searvan Stuorradikki čálalaš gulaskuddamii Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta birra.

    Stuorradikki Dárkkistan- ja konstitušuvdnalávdegoddi dat lea mii jođiha raportta čuovvuleami Stuorradikkis.

    Lávdegotti čállingottis muitalit NRK:i ahte olbmot leat váldán oktavuođa ja jearahan gulaskuddama birra. Dábálaččat lávejit oažžut eanebuš gulaskuddamii ovdalaš go gulaskuddanáigemearri dievvá.

    Dál leat lagabui golbma vahku vel dassái go dát čálalaš gulaskuddan nohká, namalassii njukčamánu 15. beaivvi.

    Stuorradiggái geigejuvvui raporta geassemánu álggus diibmá. Stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani logai dán historjjálaš ja duođalaš beaivin.

    – Okta sivva manne kommišuvnna ásahuvvui lei dan dihte go oinniimet ahte stuorraservodat lei beahttán barggustis fuolahit eamiálbmoga ja nationála minoritehtaid. Ja raporta mii dál ovdanbukto han čájeha dan, dajai son dalle.

    Stuorradikki čálalaš gulaskuddama oktavuođas leat sii maid čállán reivve lagabui 30 organisašuvnnaide ja ásahusaide Norggas. Reivves ávžžuha Stuorradiggi daid ásahusaid searvat gulaskuddamii.

    Daid gaskkas geat leat ožžon reivve leat Stáhtaministara kantuvra, Norgga Girku, Mánáidáittardeaddji ja maiddái fágasearvvit Norggas.

    Sámedikki dievasčoahkkin meannuda raportta njukčamánu álggus. Dalle lea Stuorradikki lávdegotti nubbijođiheaddji ja áššejođiheaddji, olgešbellodaga áirras Svein Harberg, maid doppe čuovvumin dievasčoahkkima.

    Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna lea guorahallan mo dáruiduhttinpolitihkka lea váikkuhan earret eará sápmelaččaide ja kvenaide.

    Statsbudsjettet for 2024
    Foto: Hanna Johre / NTB
  • Færre enn ti har så langt deltatt i Stortingets høring

    Stortinget har så langt mottatt åtte skriftlige høringsinnspill til rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som følger opp rapporten på Stortinget.

    Komiteens sekretariat opplyser at de har fått en del henvendelser fra folk som vil vite mer om denne høringen. Det er generelt forventelig at komiteen mottar flere innspill nærmere fristen, som er 15. mars.

    Stortingspresidenten mottok rapporten i juni 2023. Det var en knallhard dom fra kommisjonen.

    – Generasjoner har lidd tap, men hele Norge har også tapt, sa kommisjonens leder Dagfinn Høybråten, under overrekkelsen av rapporten.

    I forbindelse med høringen som nå pågår, har nærmere 30 organisasjoner og offentlige institusjoner i Norge fått brev fra Stortinget, med invitasjon til å gi innspill.

    Deriblant Statsministerens kontor, NHO, LO, Sivilombudet, Barneombudet, Den Norske Kirke og Skolenes landsforbund.

    Den skriftlige høringsperioden startet i desember. Det vil også bli avholdt en muntlig høring i løpet av våren, men komiteen har ikke formelt vedtatt tidspunktet for den muntlige høringen enda.

    Svein Harberg (H), som er komiteens andre nestleder og saksordfører i komiteens behandling av rapporten, skal også være til stede under Sametingets behandling av rapporten på plenumsmøtet i Karasjok i mars.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er en historisk kartlegging av myndighetenes politikk og virksomhet overfor samer, kvener, norskfinner og skogfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt.

    I rapporten blir det slått fast at fornorskningen fortsatt pågår. Flere offentlige institusjoner i Norge har det siste halvåret beklaget at de var med på fornorskningen.

    I kjølvannet av rapporten har mange også påpekt at den norske majoritetsbefolkningen fortsatt kjenner svært lite til kvensk, samisk, norskfinsk og skogfinsk kultur og samfunnsliv.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport
    Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRK
  • 6,3 millioner tilbakeført til finnmarkssamfunnet

    Slik fordelte FeFo pengene som ble til overs fra forvaltningen av Finnmarkseiendommen i fjor.

    Totalt gikk 6,3 millioner fra FeFo til ulike prosjekter i Finnmark.

    – Aller mest bruker vi på bo- og bli-lyst-prosjektet «Lys mellom husan» i samarbeid med Finnmark fotballkrets. I fjor brukte vi 2,2 millioner kroner for at Alta, Loppa, Hasvik, Vardø, Vadsø og Gamvik skulle få fire dager hver med besøk av prosjektet. I år besøker vi seks nye finnmarkskommuner, forteller leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i FeFo, Robert Greiner.