Hopp til innhold

- Ikke synd om folk i Kautokeino må gå i naturen

Naturvernforbundet i Finnmark jubler for nasjonalpark i Goahteluoppal og synes ikke synd på kautokeinofolket.

Områdene rundt Goahteluoppal

Om store områder nå blir fredet, vil mange måtte ta på seg gode spasersko når de skal ut i naturen.

GUOVDAGEAINNULACCAT ŠADDET VÁZZIT

- Hvis det er synd på dem når de må gå, så vet jeg ikke hva jeg skal si. De har jo vært vant til å gå i flere hundre år, og det tror jeg de greier fremdeles. Det er godt for helsa og for naturen, sier Dag Elgvin, leder i Naturvernforbundet i Finnmark.  

- Trenger fredede områder

Kautokeino kommune har lenge blitt kritisert for å ha en slepphendt dispensajons praksis. Naturvernforbundet i Finnmark er mot måten Kautokeino kommunes behandler motorferdsel dispensasjoner.

Dag T. Elgvin

Dag T. Elgvin.

Foto: NRK

Naturvernerne har også anmeldt kommunen for ulovlige dispensasjoner. At det følger restriksjoner med nasjonalparker er ikke negativt ifølge Naturvernforbundet i Finnmark.

- Det er en fordel. Vi trenger et område hvor det ikke er motorferdsel, og hvor dyrelivet kan være i fred, sier leder Elgvin.

Mister disp-ordning

23 områder i Finnmark kan bli fredet i løpet av noen år. I Kautokeino vil store myrområder fredes. Fylkesmannen i Finnmark, Gunnar Kjønnøy, har tidligere hatt dialog med Kautokeino kommune om måten de behandler dispensasjonspraksisen på.

- Vi skal ikke trekke sammenligninger mellom en kanskje litt uheldig motorferdselspraksis og behovet for en nasjonalpark. Men det er klart at nasjonalparken vil innebære at Kautokeino kommune tas fra myndigheten til å dispensere for motorferdsel i den delen av Kautokeino kommune. Det regner jeg med vil bli et resultat, sier Kjønnøy.

- Samme som før

I Kautokeino er det satt i gang en underskriftskampanje mot verneplanene. Elgvin synes det er greit å bruke dette som virkemiddel, men er veldig spent på hvorfor de i Kautokeino egentlig er imot nasjonalpark.

- Hvis det blir en nasjonalpark, så vil det fortsatt være muligheter til å høste av naturen der i og bruke naturen der. Man kan plukke multer og fiske i vann eller dra på småviltjakt. Det er det vanlig å gjøre i nasjonalparker, og det kan man fortsatt gjøre. Når folk har sagt at de ikke kan bruke området lenger, så er ikke det riktig. Man kan fortsatt bruke området, men det blir antakelig ikke lov til å kjøre der., sier Elgvin.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK