Hopp til innhold

Naturverner kryper til korset

Forbundskontoret i Naturvernforbundet og styret i Finnmark Naturvernforbund anbefalte den kjente naturverneren å beklage sine uttalelser.

Dag T. Elgvin
Foto: NRK

Leder for Finnmark Naturvernforbund, Dag T. Elgvin, beklager nå sine uttalelser om at noen samer vil etablere en egen samisk stat.

- Jeg beklager at jeg har sagt det og skjønner nå at dette er en provokasjon mot finnmarkinger, sier en ydmyk Elgvin.

HØR: ELGVIN BEKLAGER

I de samiske avisene Ságat og Ávvir gikk lederen for Finnmark Naturvernforbund, Dag T. Elgvin, hardt ut og påsto at noen samer var iferd med å etablere en egen samisk stat. Disse uttalelsene har han senere gjentatt i et intervju med NRK Sámi Radio .

Elgvin peker blant annet på at Sametinget gradvis får mer makt, samene krever egne skatteordninger og det spretter stadig opp nye samiske institusjoner.

Den kjente naturverneren registrerer også at noen samepolitikere vil ha eget oljefond og at Sametinget krever urfolksavgifter i forbindelse med den nye mineralloven. Alt dette tyder på at en egen stat er målet.

I det samiske miljøet er det kommet kraftige reaksjoner på denne stigmatiseringen av samene som folk, da en egen samisk stat er et ikke-tema for seriøse samiske politikere. Utspillet blir karakterisert som direkte latterlig.

– Jeg skjønte ikke at mine uttalelser hadde slike konsekvenser og jeg ønsker ikke å provosere, understreker han.

Han innrømmer også at det var galt å koble sammen motorferdsel i utmark og en egen samisk stat.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP