Hopp til innhold

Gled deg til lang nyttårsfeiring

I år varer nyttårsaften ett sekund lengre enn i 2007.

Champagne
Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Klokken 23.59.59 stopper tiden opp et øyeblikk. Ett sekund vil vare i to sekunder.

The International Earth Rotation and Reference System Service (IERS) har besluttet å legge til et "skuddsekund".

Dette gjøres for å sørge at våre klokker er mest mulig synkronisert med jordas noe uforutsigbare rotasjon.

Dette skriver forskning.no

Jorda taper fart

Tidligere ble tiden fastsatt ut fra jordas rotasjon. Men dette har medført problemer da jordas rotasjon mister fart. Derfor ble det i 1970 besluttet at klokkene skal stilles etter atomklokker som går uavhengig av jordas bevegelser.

For å demme opp for jordas fartstap mot atomklokkene ble det i 1972 innført skuddsekunder.

Ifølge en internasjonal avtale skal ikke avviket mellom universell tid UTC (bestemt av 260 atomklokker), og universell tid UT1 (basert på jordas rotasjon) være større enn 0,9 sekunder. I dag er avviket på 0,6 sekunder.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Jordkloden sett fra verdensrommet

Jordkloden sett fra verdensrommet.

Foto: NASA / Scanpix/AP

Fremdeles håp

Etter flere tiår med fartstap, snudde denne trenden. I 2000 begynte jorda å rotere raskere igjen. Det har medført mindre behov for skuddsekunder.

I de første tiårene ble det lagt til et sekund så å si hvert år. Men dette har endret seg. De to siste sekundene er lagt til ved nyttår i 1998 og 2005.

Lagt til 23 sekunder

Siden ordningen ble innført i 1972 er det blitt lagt til 23 sekunder.

Men det er misnøye med det internasjonale systemet med skuddsekunder. Den franske avisa Libération skriver at det er noen land, deriblant USA ønsker å endre på systemet. De foreslår å legge til en time med større mellomrom.

– Alle ønsker å beherske tiden

Daniel Gambis

Daniel Gambis

Hovedkontoret til IERS ved Observatoire de Paris støtter ikke endringsforslaget. Daniel Gambis som styrer kontoret i Paris sier at endringsønsket baserer seg på politikk og ikke vitenskap.

– Alle ønsker å beherske tiden, det er helt normalt, sier Gambis.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK