– Regjeringen gjør som strutsen

HØR:

– Med denne klassiske strutsestrategien håper staten på at den sjøsamiske befolkningen skal gi opp sin kamp innen regjeringen har trukket opp hodet av sanden.

Jørn Øyrehagen Sunde som er professor i rettsvitenskap på Universitetet i Bergen, er ikke et sekund i tvil om at dette er en mislykket strategi.

– Langs hele den norske kysten, har vi hatt ulike typer historiske rettigheter. Dette er vitenskapelig solid bevist, og det er spesielt godt belagt nettopp for Finnmark.

På siste konsultasjonsmøte i Nesseby den 9. mai, ble som kjent sametingsrådet og regjeringen enige om en fjordavtale . Tiltakene lovfester rett til å fiske med konvensjonelle redskap i åpen gruppe for folk bosatt i Finnmark, Troms og Nordland.

Avtalen er en oppfølging av Kystfiskeutvalgets innstilling .

– En tapt kamp

Sunde er en av mange vitenskapsfolk som er rystet over at regjeringen nekter å godta en avtale på bakgrunn av historiske fiskerettigheter slik Kystfiskeutvalget har gått inn for.

Sametingsrådet og regjeringen har ulik forståelse av hvor langt de folkerettslige forpliktelsene strekker seg i fiskerispørsmål.

– Men på et eller annet tidspunkt vil regjeringen måtte gi seg på kravet fra Sametinget, mener professoren.

• LES OGSÅ: Smith: – Jeg er meget skuffet
• LES OGSÅ: To ord kan stoppe avtalen
• LES OGSÅ: – På jordet å gi opp rettigheter

Den samme oppfatningen har også visepresident Laila Susanne Vars.

– Derfor har vi aldri tenkt å gi oss i denne kampen, svarer Vars.

– Vi har god kondisjon

Uttrykket "strutsepolitikk" viser til at strutsen visstnok skal stikke hodet ned i sanden når den blir angrepet, fordi den tror at problemet blir borte.

I virkeligheten stikker ikke strutsen hodet i sanden. Den løper avgårde i inntil 70 km/t, eller legger seg ned på bakken og spiller død - noe mange andre dyr også gjør.

– Avslørende, sier Vars.

HØR:

– Vi er ikke vant til å forholde oss til verdens største fugl, men til rypa. Og i likhet med rypa, så har også vi god kondisjon. I denne kampen vil vi ta ett skritt ad gangen, lover Vars, og legger til:

– Seier i denne saka er av stor betydning også for andre urfolk i andre deler av verden, mener Vars.

Savner en forklaring

Hun er overrasket over hvor vanskelig det er å få rasjonelle svar på hva regjeringen frykter for dersom de anerkjenner de sjøsamiske fiskerettighetene.

– Til tross for gjentatte forsøk, har vi ennå ikke lykkes å få en skikkelig begrunnelse på hvorfor regjeringen avviser dette kravet, forklarer Vars.

Kystfiskeutvalget har i sin utredning hevdet at

"folk som er bosatt i fjordene og langs kysten i Finnmark har rett til fiske i havet utenfor Finnmark. Grunnlaget for denne retten er historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter."

Utvalgets konklusjon er at disse rettighetene gjelder uavhengig av myndighetenes fiskerireguleringer.

– Vi står hundre prosent bak denne konklusjonen, fastslår visepresidenten i Sametinget.

Men regjeringen er imot.

– Frykter ingenting

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap) nekter å svare på hva regjeringen frykter for dersom den sjøsamiske befolkningen får anerkjent sine historiske fiskerettigheter.

– Jeg er ingen jurist, og må bare forholde meg til det mine juridiske rådgivere mener, er hennes standardsvar.

• LES OGSÅ: – Dette er noe folk kan livnære seg med og ikke noen papir-tiger

Og slik svarer nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen:

HØR:

– Regjeringen frykter for så vidt ingenting. Men man er faglig uenig i at det foreligger særskilte rettigheter, svarer Pedersen.

– Men hvis regjeringen ikke frykter for noe, hvorfor kan man da ikke likeså godt anerkjenne de sjøsamiske historiske rettighetene?

– Rett og slett fordi vi er uenig i grunnlaget.

– Akademisk diskusjon

Hun misliker spørsmålet, og synes det er rart at man i ukevis skal diskutere dette i media.

– Man bruker tida til å diskutere om det man er uenig om, og ikke om det man er enig om. Det er det siste som er vesentlig for fiskerne, svarer Pedersen.

Hun tror ikke at den enkelte fisker er så opptatt av å få fastslått om hvorvidt de har historiske rettigheter eller ikke.

– Motsatt er det ingen som har klart å redegjøre for seg hvilke praktiske fordeler fiskere får dersom de historiske fiskerettighetene blir anerkjent. Det er og blir en akademisk diskusjon om tre ord på papiret. Men her er det politikken som er viktig, fastslår Pedersen.

Lappeteppe av ulike rettigheter?

Den anerkjente professoren i rettsvitenskap på Universitetet i Bergen, Jørn Øyrehagen Sunde, har sin egen teori om hvorfor regjeringen nekter å anerkjenne de sjøsamiske historiske rettigheter.

– Med en gang den sjøsamiske befolkningen i Finnmark får anerkjent sine historiske fiskerettigheter i fjordene, så kan også fjordbefolkningen i andre deler av landet fremme lignende krav. Det er dette regjeringen frykter for, og derfor velger de den letteste veien.

Men om den sjøsamiske befolkningen vil vinne frem med sine krav, så tror ikke professoren at dette kan føre til et lappeteppe av ulike historiske rettigheter langs kysten av Norge.

– Man må huske på at det er bare i enkelte områder slike rettigheter blir praktisert. I de aller fleste plasser er de historiske rettighetene gått ut av bruk. Derfor vil det være begrenset hvor mange rettigheter man kan gjøre gjeldende.

– Men samiske rettigheter har en spesiell stilling i norsk rett. Gjennom ILO-konvensjonen er Norge traktatforpliktet til å vise en tilbørlig hensyn til samiske sedvaner, mener professor Jørn Øyrehagen Sunde.