Innstillingen fra Kystfiskeutvalget for Finnmark er nå offentlig og innstillingen er enstemmig.
Det blir etablert regionalt styringsorgan, i loven kalt Finnmark fiskeriforvaltning.
Finnmark fylkesting og Sametinget velger hver tre medlemmer til styret. Dette organet får myndighet til å motta og fordele kvoter. Utvalget foreslår egen kystfiskesone for Finnmark, i loven kalt Finnmarkssonen.
Utvalget ble bedt om å foreta en historisk gjennomgåelse av samers og andres utøvelse av fiske i Finnmark. Utvalget som ble oppnevnt i 2006 fikk i mandat å utrede "samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark". Dette var presisert til nærmere å gjelde retten til "saltvannsfiske i kystnære farvann ogf jorder langs Finnmarks kyst".
Her er forslagene:
De viktigste forslag fra utvalgets side er følgende rettsregler som knytter seg til retten til fiske i havet utenfor Finnmark
1. Det blir fastslått som et prinsipp at folk bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark har rett til fiske i havet utenfor Finnmark på grunnlag av historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter.
2. Denne retten til fiske gjelder for alle folkegrupper.
3. Retten omfatter en rett til å fiske til eget forbruk; dernest en rett til å kunne begynne som fisker i næring; og videre en rett som yrkes-fisker til å fiske en mengde som gir økonomisk grunnlag for en husholdning, enten som levevei alene eller sammen med annen næring. Dette er en rett som den enkelte fisker har overforfiskerimyndighetene, og som ikke krever at fiskeren kjøper en kvote.
4. Retten innebærer at utvalget besvarer spørsmålet om minimumskvote positivt. Minimumskvoten gjelder ikke bare for fartøy under ti meter, men for alle fiskere bosatt i Finnmark.
5. I fjordene er det en særlig rett til fiske for folk som er bosatt ved den enkelte fjord, i loven kalt fjordretten. Et regionalt styringsorgan kan etter en nærmere vurdering åpne for at fiske også kan utøves av andre.
6. Utenfor fjordene har fiskere bosatt utenfor Finnmark rett til fiske på lik linje med fi nnmarksfiskere.
7. Det blir etablert et regionalt styringsorgan, i loven kalt Finnmarkfiskeriforvaltning, der Finnmark fylkesting og Sametinget hver velger tre medlemmer til styret. Dette styringsorganet gir regler om fartøystørrelse og redskapsbruk i havet ut til fi re nautiske mil utenfor grunnlinjene.
8. Det regionale styringsorganet vil få myndighet til å motta og fordele kvoter og tillatelser og foreta andre disposisjoner til fremme av fjord og kystfisket i Finnmark. De kvoter som fordeles på denne måten skal være personlige og ikke kunne omsettes.
9. Staten får et lovfestet ansvar for å tilføre det regionale styringsorganet så store ressurser, i form av kapital, kvoter eller fisketillatelser, at det materielle grunnlag for sjøsamisk kultur ogannen kystkultur i Finnmark sikres.
10. I tillegg fremhever utvalget flere enkelttiltak som også vil kunne bidra til å styrke fjord- og kystfiske i Finnmark.
11. Eventuelle krav om anerkjennelse av rettigheter i fjord- og kystområdene utenfor Finnmark skal behandles av Finnmarkskommisjonen.
12. Utvalgets forslag innebærer i sum en egen kystfiskesone for Finnmark, i loven kalt Finnmarkssonen.
Utvalget
Ved overlevering hadde utvalget følgende sammensetting:
Tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith, universitetslektor Svanhild Andersen, professor Bjørn Hersoug, fisker Svein Mathisen, førsteamanuensis Anita Maurstad, tidligere riksrevisor Bjarne A Mørk-Eidem, høyesterettsdommer Jens Edvin A Skoghøy og dr.grad stipendiat Susann Funderud Skogvang.
