Hopp til innhold

Sameblod-stjerne til Riksscenen i Stockholm: – Håper jeg ikke får jernteppe

Fredag er det premiere på teaterforestillingen basert på boken Ædnan, som i 2018 fikk Sveriges største litteraturpris, Augustprisen.

Lene Cecilia Sparrok, Ædnan

MYE ARBEID: Det er blitt brukt to år på prosjektet.

Foto: Ina-Theres Sparrok och Harry Johansen

Lene Cecilia Sparrok (22) kjent fra suksessfilmen Sameblod har fått æren av å være en av de tre kvinnelige hovedrollene i teaterstykket «Ædnan», som er basert på boken med samme navn.

Premieren skal være i en av Sveriges største teaterscener, Orion teater i Stockholm.

Når NRK kommer i kontakt med henne er det en forventningsfull Sparrok før premieren.

– Jeg håper det kommer til å gå bra og at jeg ikke får jernteppe, sier en lattermild Sparrok.

portrettbilde av Lene Cecilia Sparrok

FORVENTNINGSFULL: Lene har ventet på denne kvelden lenge, og er glad for at premieren endelig er her.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Hun nølte ikke når hun ble spurt om å prøvespille til en av rollene.

– Jeg hadde allerede lest boken, og jeg synes det var en helt fantastisk fin bok. Derfor hadde jeg lyst til å prøve meg i en av rollene, sier hun.

Flere nye utfordringer

– Jeg har aldri jobbet med et større teaterprosjekt tidligere, og det er veldig mye arbeid med det, sier Sparrok.

Hun har fått lære mye av de andre på teateret når hun har hatt behov for det, forteller hun.

Alt har likevel ikke vært så lett. Teaterstykket er på både svensk og nordsamisk. Lene Cecilia Sparrok snakker sørsamisk som morsmål, og har derfor vært nødt til å lære seg nordsamisk.

– Det er ikke det språket som jeg vanligvis bruker og kan. Jeg har jobbet mye med det og jeg har også fått hjelp av en språk coach, sier hun.

Nina Fex, Kristin Solberg, Lene Cecilia Sparrok

KVINNELIGE HOVEDROLLER: I teaterstykket følger man tre generasjoner med samiske kvinner. Rollene spilles av Nina Fex, Kristin Solberg og Lene Cecilia Sparrok.

Foto: Sören Vilks

Resten av året skal de reise rundt omkring i hele Sverige på turné. Etterpå vet hun ikke hva hun skal gjøre. Hun vet heller ikke om hun kommer til å jobbe videre som skuespiller.

– Det er veldig morsomt, men det er også mye jobb med det. Jeg får se hva framtiden bringer, sier hun.

Tidkrevende

I boken Ædnan skrevet av Linnea Axelsson følger man tre generasjoner av samiske kvinner og deres livshistorier fra 1900-tallet til vår tid.

Malin Stenberg

ERFAREN: Regissør Malin Stenberg har i flere år jobbet med ulike teaterforestillinger.

Foto: Privat

Et samarbeid mellom Giron Sámi Teáhter og Riksteatern har gjort at boken Ædnan nå har blitt et teaterstykke.

Malin Stenberg og Irena Kraus har sammen skrevet manuset til forestillingen, og de har brukt to år på å ferdigstille manuset.

De ønsket å lage teaterstykket fordi det er en fantastisk historie, med et enormt vakkert språk og et viktig politisk tema, forteller Stenberg som i tillegg er regissør i stykket.

– I Sverige er det mange som ikke kjenner til den samiske historien. Det er en del av vår felles historie, og en del av vår felles arv, sier hun.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK