Det skriver Universitetet i Tromsø på sine nettsider.
Positiv utvikling i Tana
Doktogradsavhandlingen bygger videre på Rasmussens arbeid som han gjorde både som journalist og i hovedfaget sitt om nordsamisk demografisk utvikling på 1900-tallet.
– Om man ser på det medieskapte bildet av samisk språk, så står det dårlig til med samiskbruken mange steder – det er er truet språk. Det er bedrøvelig lesning, sier han.
Etter å ha sett hvordan flere og flere unger i Tana snakker samisk, ville Rasmussen se nøyere på hva de gjorde der og hvilke prosesser som har gått før seg de siste 25 årene.
– Da er etnologisk vitalitet – eller språklig livskraft – vært et brukende begrep for meg, forteller Rasmussen.
Språkdelte skoler
Den viktigste forklaringen fant Rasmussen i Tanas skoleverk, for der er det nemlig språkdelte skoler. En for de norskspråklige og en for de samiskspråklige.
– For de samiskspråklige ungene blir det et fullverdig språktilbud, og de bruker ikke bare samisk hjemme med foreldre- og besteforeldregenerasjonen, men også seg imellom med sine jevnaldrende på skolen. Og det ser ikke ut til å være motstand mot denne delte skolepolitikken, som er helt i tråd med det lovverket som ligger der, klar til bruke, forteller Rasmussen.
Voksene prater samisk til ungene
N– esten alle samiskspråklige foreldre snakker samisk til ungene sine, det har endret seg drastisk siden 1960- og 1970-tallet. Mange av de opplyser selv at de opplever at språket er den viktigste måten å fremme den lokale kulturen på, og som knytter både de slev og ungene til lokalsamfunnet.
Han har sammenlignet ståen i både Tana og Utsjok, det samiskbruken står relativt sterkt.
– I Utsjok ser en tendenser til den samme revitaliseringen av samisk språk, men det går tregere enn i Tana, og det er mindre penger til slike tiltak, sier han.
Dårligere tilbud for andrespråklige
Alt er ikke rosenrødt i Tana heller. For de ikke-samiskspråklige ungene i Tana ser det ut til å være vanskeligere å få tilstrekkelig samiskopplæring.
– For de med samisk som andrespråk er det ikke like positive språklige læringsresultat. Foreldre som ikke har eller ikke ha kunnet lære ungene samisk hjemme er misfornøyde med det offeentlige tilbudet, forteller Rasmussen.
Er likevel optimistisk
– Om en starter så tidlig som mulig med samisk, fyller barnehagen og har samiske språkbadklasser – der samisk blir brukt på alle områder – blir livskraften til språket styrket.
