Hopp til innhold

Mer «oljetrøbbel» for DNB

Kvinnene fra Dakota kommer med klar melding til finansiører: – Slutt å investere i ødeleggelse og overgrep med vanlige folks penger. DNB er en av bankene.

Greenpeaceaktivister i kajak - protesterer mot oljerørledning

MOT OLJERØRLEDNINGER: Urfolkskvinnene får støtte fra Greenpeace, som her aktiverer mot fire oljerørledninger i USA og Canada, blant annet Keystone XL, Dakota Access pipeline, og Kinder Morgan pipeline. Bildet er fra slutten av august i år.

Foto: Tim Exton / AFP

De opplevde gummikulene, tåregassen og høytrykksspylerne, da de protesterte mot en omstridt oljerørledning i Nord Dakota i USA. Nå ønsker de å stoppe pengestrømmen til andre lignende oljerør.

– Vi har en melding fra våre hjemtrakter til finansinstitusjonene i Europa: Respekter urfolkskvinners rett til informert forhåndssamtykke gitt på fritt grunnlag, sier Jackie Fielder.

Urfolkskvinnene Michelle Cook og LaDonna Brave Bull Allard ved møtebord

MØTE: Cook og Allard møtte i dag DNB, og hadde et møte på Stortinget på mandag. De fortalte om flere oljerørledninger som krysser urfolksterritorier i USA og Canada.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Hun taler for lakota-folket, nord i USA.

– Dersom banker fortsetter med å skade våre kvinner, barn og eldre, kommer vi til å fortsette med å tvinge bankene til å selge seg ut ved å få vanlige kunder til å skifte bank, fortsetter hun.

Sammen med navajokvinnen Michelle Cook og LaDonna Brave Bull Allard fra Standing Rock Sioux stammen har hun kommet til Norge for å legge press på norske investorer.

Urfolkskvinnene Jackie Fielder, LaDonna Brave Bull Allard og Michelle Cook i Stortingets myldrerom

STÅR SAMMEN: Urfolkskvinnene Jackie Fielder, LaDonna Brave Bull Allard og Michelle Cook er med i en organisasjon som jobber for å få banker til å slutte å investere i prosjekter som rammer urfolk.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Vil ha DNB ut av oljerørledning

En av oljerørledningene de vil at europeiske banker skal trekke sine investeringer fra er såkalte Line 3, som bygges ev Enbridge. En oljerørledning som skal frakte råolje fra oljesandområder i Canada til USA.

Kvinnene har sammen med flere andre organisasjoner sendt brev til blant andre DNB.

Even Westerveld inne i DNBs hovedkontor

DNB: Kommunikasjonsdirektør i DNB, Even Westerveld, sier at DNB har lært av lånene de hadde til Dakota Access Pipeline. – USAs lover er ikke alltid nok, sier han.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK
  • Les hele brevet her (NRK er ikke ansvarlig for innhold i eksterne sider)

– Vi må gå inn i hver enkel sak og se på det. Vi har ikke tatt noen prinsipiell beslutning at vi aldri skal være investert eller gi lån til rørledninger som sådan, sier kommunikasjonsdirektør i DNB, Even Westerveld.

DNB solgte sine lån til Dakota Access pipeline (DAPL), fordi banken mente urfolk ikke var godt nok hørt i den saken. Mandag møtte DNB kvinnene fra Nord-Amerika.

– Vi skal lytte til deres erfaringer. Disse tar vi med videre i arbeidet som bank når vi står overfor andre saker og utfordringer, hvor urfolksrettigheter blir berørt, sier DNB-direktøren.

Oljefondet fortsatt med over ti milliarder

«The Black Snake» kaller urfolkene i Nord Dakota i USA oljerøret DAPL. Bakgrunnen for navnet er en gammel spådom om noe ondt som skulle komme. I flere måneder protesterte flere hundre urfolksgrupper, og til sammen flere tusen demonstranter mot at oljerøret skulle ferdigstilles.

De fryktet at oljerøret skulle lekke, og dermed forgifte drikkevannet deres.

Lars Haltbrekken i intervju situasjon på Stortinget

GJORDE INNTRYKK: Historiene til kvinnene fra Nord Amerika beveget stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV). Han tror de når fram med sitt budskap.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Norske bankers pengeinteresser i oljerørledningen tilsvarte 15 milliarder kroner. Bankene solgte sine investeringer, men det norske oljefondet (SPU) har fortsatt over ti milliarder kroner i selskapene bak «The Black Snake».

Nyvalgt stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) mener det er uakseptabelt

– Vi hadde et forslag som var oppe i Stortinget i sommer. Der fikk vi dessverre ikke flertall for å inkludere menneskerettigheter og urfolksrettigheter i forvaltningen, men det kommer vi til å jobbe videre med, sier Haltbrekken.

Trump-administrasjonen har besluttet å fullføre DAPL.

Korte nyheter

  • Kråvnnåprinssa Haakon gånågisá birra: – Galla måj aktan vuorbástuvvin

    Kråvnnåprinssa Haakon moalget majt ájádallá gå gånågis Harald barggodåjmajt binnet.

    – Galla måj aktan vuorbástuvvin. Dav de buoremus láhkáj tjoavddin. Barggin juohkusin, javllá kråvnnåprinssa NRK:aj.

    Dijstagá ja gasskaváhko lij Kråvnnåprinssa guossen Råmsån, gånnå gånågisá bargodile birra moalgedij.

    Mánnodagá lij gånågis Harald vas ruopptot bargon. Sjattaj skibás Malaysian, ja la skibás læhkám vargga gáktsa vahko.

    Valla gånågisviesso diededij gånågis galgaj binnep bargov dahkat.

    – Gånågis la riek ávon gå la bargon vas. Mij iehtjáda lip nav ávon gå la máhttelis. Ja de viertti sihke álldarav ja lassjánimev vieledit, javllá kråvnnåprinssa Haakon NRK:aj.

  • Nettstedet samehets.no er åpnet

    Sametinget åpnet i dag nettstedet samehets.no som skal være til hjelp for dem som opplever samehets.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto fortalte at undersøkelser viser at hver fjerde kommentar på sosiale medier om samer er hetsende.

    Politidirektoratet har vært med på utviklingen av veilederen, og avdelingsdirektør Bjørn Vandvik sier at det er få anmeldelser til politiet som handler om samehets.

    – Vi opplever at det veldig mange som ikke melder fra av ulike grunner, og det er målet vårt med veilederen, sier Vandvik.

    Veilederen er på sør-, lule- og nordsamisk og på norsk, og der finner man informasjon om hvem man kan kontakte med spørsmål om samehets og rasisme.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Neahttabáikkis sáhttá válljet dan giela mii alcces heive; lulli-, julev- dahje davvisámegiela, dahje dárogiela.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK